Korset - Veien til Gud

Korset - Veien til Gud

fredag 2. desember 2016

2 desember 2016 - Usunn kristendom?

Nå har jeg gått ut i diskusjonsforum (bla. i Dagen) og forsvart både NorgeIdag og TV-Visjon. Når det gjelder TV-Visjon så har det vært med litt delt hjerte. Men jeg synes også at de kristne som kritiserte TV-Visjon, var som en haug folk som bare fulgte kritikken i NRK ukritisk. Så støtter jeg TV-Visjon? Ja, jeg støtter TV-Visjons frihet til å sende evangeliet, med tanke på at Vårt Land som er en frafallen avis, og Dagen, som er på vei til å bli lik Vårt Land men på en litt annen måte, tydeligvis har livets rett uten å møte nevnverdig motstand. Samtidig så er det ikke alt som deles i TV visjon som er evangeliet, og endel tjenestegaver som får mye oppmerksomhet har ikke det budskapet som Norge så sårt trenger.

Ett bra forbilde?
Problemet med TV-Visjon, er at lederen, uten å dømme han for det, ikke er noe godt forbilde. Han har giftet seg om for tredje gang. Og Bibelen har mye å si om ekteskapet. Selv om jeg ikke vet hvorfor han skilte lag, eller om han var den uskyldige/skyldige parten, så har han likevel ett viktig ansvar. Fordi en skilsmisse kan Gud godta, men gjengifte om man ikke gjør det rett etter Bibelen, gjør at man lever i hor. Men klart jeg vet jo ikke hvorfor. Men når gjengifte har skjedd 2 ganger, i forhold til den første kona som da skal være den ene han burde forblitt gift med, så mener jeg at også han må ha ett ansvar. Skjedde dette før han var kristen, så kan Gud sette strek over det, ettersom han ikke visste bedre. Skjedde det mens han var kristen, så blir jeg betenkt. Her kan du lese mitt innlegg om skilsmisse.

Superapostler og andre super-kristne
Nå har jeg ikke vært den som har sett mest på TV-visjon. Men for å si noe om det jeg ser som positivt; Jeremy Hoff fikk sendetid (hvor budskapet ble dømt nedenom hjem i Dagen) til å dele sitt profetiske ord, sendinger fra Evangeliesenteret, Israel og ikke minst Hanne U. Herland etc. Mindre bra er kanskje endel STORE tjenestegaver som får oss andre til å føle oss liten. Men om man er en apostel, så burde man også ha en apostels forfølgelse, om man skal anse tjenesten som troverdig. Her skriver Paulus:

"Men jeg er redd at slik slangen narret Eva med sin list, skal også deres tanker bli ført på avveier, bort fra den oppriktige og rene hengivenhet til Kristus.  For dere tåler det svært så godt når noen kommer og forkynner en annen Jesus enn ham vi har forkynt, eller når dere får en annen ånd enn den dere har fått, eller et annet evangelium enn det dere har tatt imot.   Jeg mener at jeg ikke står noe tilbake for disse superapostlene.......

.....Jeg har hatt større strev, vært oftere i fengsel, fått flere slag og mange ganger vært i dødsfare.  Av jødene har jeg fem ganger fått de førti slagene på ett nær.  Tre ganger er jeg blitt pisket, én gang steinet, tre ganger har jeg lidd skipbrudd, og jeg drev en gang et helt døgn rundt på havet. Stadig har jeg måttet reise omkring, i fare på elver og i fare blant røvere, i fare blant landsmenn og i fare blant utlendinger, i fare i byer, i fare i ørkenen, i fare på havet og i fare blant falske søsken, i slit og strev, ofte i nattevåk, i sult og tørst, ofte fastende og uten klær i kulden.  I tillegg til alt det andre har jeg det som daglig ligger på meg, omsorgen for alle menighetene.  Hvem er svak uten at også jeg blir svak? Hvem faller fra uten at det brenner i meg" 2. kor. 11:1-29.

Jeg så en tv-opptreden med en som kalte seg apostel via TV-visjon, og lovsangen var forrykende: Mye energi, mye løping, men lite Ånd. Det viktigste med en tjenestegave, er at han treffer hjertet dit. Får deg til å tenke på din evige tilstand, og å vende om fra ting som mishager Gud. Nå snakker jeg ikke om de ufrelste, jeg snakker om de som er frelst! Det trengs en gjennomgripende omvendelsesvekkelse i Norge, ikke flere som står og danser og hopper og tenker at dette er sann frihet. Jeg vet hva jeg snakker om, fordi jeg selv har vært med i menigheter som har danset og herjet, men det ble mye sjeliskhet og lite Ånd. Jeg er ikke imot dansing, men ytre former er ingen tegn på at det er Herrens Ånd som beveger seg.

Sann apostel
Vi kan ta en annen sann apostel, nemlig broder Yun, eller den Himmelske Mannen. Her kan du lese om en sann apostel. Og denne mannen har reist rundt i mange små og store byer over hele den Vestlige verden, også i Norge, og sier at det var kun 2 menigheter han følte seg hjemme hos. Den ene var menigheten til David Wilkerson i New York. Noe som sier meg at den vekkelsen vi prater om, ikke er så omfattende enn hva vi tror. Heller kanskje hemmende for at Guds Ånd kan virkelig få menneskene ned på knærne i sønderknuselse og omvendelse. Det er få ganger jeg møter kristne som jeg føler en ekte tilhørighet med. Som oftest er de enten oppblåst og lever i sin egen sannhets-sky, og ser ned på deg som kanskje ikke har samme status, rikdom, venner/allianser etc., eller at troen deres rett og slett er sjelisk og falsk. Eller noen ganger så er ikke folk fri, så de hengir seg ofte til ting som virker bra på utsiden, som teks. å dra på misjonsturer ol., men går ikke inn i det som er enda viktigere.

Det aller viktiste
Det viktigste, som en venn jeg møtte i går sa, var å trekke nærmere Kristus. Være alene med Ham. Han ble kritiserte fordi da han følte sorg i hjertet over en kristen sak noen nevnte som noe positivt, så mente de at han burde ha mer glede i Kristus. Han ble kritiserte fordi han ikke dro ut på misjonsturer ol., men som han sa, det var ikke tid for det for ham, han trengte bare å komme nærmere Jesus, være sammen med Ham.

Også når vekkelsen i Pensacola dro over verden, så sa en av lovsangslederene der "ikke be om vekkelse, men be om å komme nærmere Kristus!"

Jeg leste om en prest som levde for noen hundre år siden. Han hadde ikke mye synlig frukt. Men han tok seg av en foreldreløs gutt. Det var hans kallelse, og mye annet gjorde han ikke. Men gutten, når han ble stor, så ble han en vekkelsesbærer og spredt Guds rike ut. Så er spørsmålet: Er det ikke viktigere å fokusere på å være trofast i det små, før man gaper over for mye? Gud ser din trofasthet i det lille når ingen andre ser deg. Mens mange tjenestegaver har blitt bitt av Se-På-Meg basillen, istedenfor å fokusere på Kristus og gi Ham æren med sitt liv.

Guds Ord virker uavhengig av hvem som deler det
Som denne vennen sa til meg igår. Om ufrelste hadde dratt ned til afrika, på misjonsmarken, og bare lest fra Bibelen, så ville de åpne sjelene som var der, ha opplevd tegn og under. Altså Guds Ord virker til tegn og under, uansett om du er salvet eller ikke. For kilden til tegn og under ligger alene hos Gud og Hans Ord. Ikke i vår åndelighet. Det minner meg om en historie, hvor en liten bygd i Asia, som ikke hadde noen kristne, fikk tak i en bibel. Så omvendte de seg, så ba de om at vann ble til vin, og det ble så, de ba om regn, og de fikk så etc. etc. De var som barn, og tok alt i Bibelen bokstavelig, og Gud velsignet dem. Men så kom det noen misjonærer til bygda, og sa at det kunne de ikke gjøre. Og da stoppet miraklene..... HUSK: Gud avskyr vantro! Men samtidig, så ser vi at Guds Ånd beveget seg i bygda kun pga at folk trodde på Ordet. Og mer skal det ikke til! Evangeliet er enkelt, men også dyptgående, for de som virkelig vil gå på dypet!

Skal man følge salvelsen eller den indre freden?
Norge Idag er også en bra avis. Men en del av artiklene der, er fryktelig oppblåste. Man taler i store vendinger og store ord, men glemmer kanskje viktigere ting, å treffer menneskenes hjerte til omvendelse. Jeg vet om mennesker som har bitterhet, og elsker å lese avisen. De tror de er på vei til himmelen, men om de ikke vender om fra bitterheten, så kan heller ikke Gud tilgi. Ja, men de kjenner salvelsen. Ja, men det kan også ufrelste kjenne. Salvelsen eller kraften, er ikke nok for å kunne si om ting er rett, men også det dype indre vitnesbyrdet, og at Guds dype fred får råde i hjertet ditt!

Profeten og Sannheten om deg selv!
Om du er usikker på din sjels tilstand eller menighetens tilstand, be Gud om å gi deg gaven til å skille mellom ånd og sjel. Det er en undervurdert gave blant kristne i Norge, fordi vi er lite begeistret for den profetiske tjenesten. Men profeten har den gaven, og ser ting som ingen andre ser. Han har Guds kraft i seg, til å avsløre det som ligger dypere i menneskenes hjerter. For det er den gaven Gud har gitt ham. Men det er også profeten og den profetiske tjenesten som oftest blir utstøtt fra menigheten, fordi han er så "negativ". Ja, sannheten kan være vond, men smerten i å bli truffet av sannheten, er det som kan gi deg omvendelse, fred, frihet og ekte glede. Og om ett menneske får for mye løgner i seg, som jeg ser altfor mye av, både i offentlig kristendom og annet, så vil sannheten smerte, og gjør man ingenting med løgnene, kan de føre deg til fortapelsen. DEN VIKTIGSTE SANNHETEN ER DEN OM DITT EGET LIV, DITT EGET HJERTE, OG HVA SOM BOR DER! Og det kreves det en god posjon med ærlighet, for å forstå.

Om det sier Bibelen "Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider.  For da skal menneskene (kristne) være.....slike som elsker sine lyster høyere enn Gud,  som har skinn av gudfryktighet, men fornekter dens kraft - og disse skal du vende deg fra.  For til dem hører de som lurer seg inn i husene og fanger kvinnfolk som er tynget av synder og drives av mangehånde lyster og alltid vil lære men kan aldri komme til sannhets erkjennelse. " 2 Tim. 3:1-7. (min klamme)

Å erkjenne Sannheten, ER DET VANSKELIGSTE ETT MENNESKE KAN STÅ OVENFOR og den kan gi mye smerte, men nødvendig om du skal vokse opp til manns modenhet i Kristus, og også for å unngå åndelige feller, hvor satan kan få makt over deg.

Å vinne mange for Kristus
Jeg vet om flere i nærområdet her, som går ut og evangliserer. Og de får folk frelst. Men så oppstår det ett problem (som de nok ikke ser). Hvem skal oppdra de som blir frelst? Husk, at en synder vender om til Kristus er viktig, men husk: Det er bare halve jobben. Den viktigste er hvordan du legger en grunn i dens liv, og lærer den de viktige sannhetene i Guds Ord. Det er som sagt alltid enklere (om man kan si det sånn) å føde frem ett barn, enn å følge det opp til det blir modent, stabilt og trygt. Og med tanke på så mye dårlig lære rundt omkring og bundne kristne, så lurer jeg virkelig hvor man skal sende de nyfødte barna? Eks. hva med å fortelle de nyfrelste at det faktisk er en kamp mot livet deres fra nå av, hvor satan også kan bruke slektninger for å få deg på fall. At for å komme til himmelen, så må du stride, for å komme gjennom den smale sti mot livets vei. Å lese "En Pilgrims Vandring" med Bunyon, er å anbefalle (kan lånes/fjernlånes fra biblioteket).

Det viktigste er ikke hvor mange som blir frelst, men hvor mange av de som blir frelst, som er frelst i det øyeblikket de dør! Det er ikke begynnelsen på tros vandringen som er viktig, men slutten. Og det er de siste milene som kan være de seigeste.

Vekkelsen som surnet
Min kone gikk en gang i en menighet. Der kom en såkalt profetisk tjeneste fra Livets Ord. Denne tjenestegaven profeterte at det ville komme vekkelse til menigheten. Så gikk det en liten stund, og så bestemte en hel haug med ungdom (ca 20 stk), som brukte å samle seg utenfor lokalet, å toge inn, og ta imot Kristus. Så gikk det ca. 6 måneder, så bestemte samme gjeng, å toge ut av menigheten, og bort fra Guds Rike.
Hva skjedde? For syndene blant lederskapet, usunn lære og menighetens trange hjerte, var problemet. Og det var det ingen "profet" som pekte på! Menigheten på 90 tallet, ble oppmuntret av predikantene fra Livets Ord at de var feilfrie (de sa det kanskje ikke sånn, men det var sånn de mente det), og om det var noe feil, så var det alltid fotfolket som fikk formaninger til omvendelse. Pastoren i overnevnte menighet, flørtet med andre damer og var veldig åndelig usunn (han brukte bla. profetier for å manipulere). Siden gikk menigheten konkurs, kona stakk av fra ham, og sist jeg hørte om ha, så var han gift for 3 gang. Jeg hørte også at hans tredje kone da. slet med han. Kanskje på tide å vende om på dypet?

Man kan bli fri fra alt
Jeg tror at det finnes bare en vei å gå nå. Og det er at alle må søke nærmere Kristus selv. Jeg mener ikke nødvendigvis at du ber i timesvis for hele verden og alle behovene du kommer på. Det er bra det. Men å finne Jesus, og hemmeligheten å trå inn i det Aller Helligste sammen med Ham, og å like å være der. Og man kan alltid komme nærmere. Det finnes ingen grenser hvor nær man kan komme Kristus. Men man må huske, at jo nærmere du kommer, jo mer vil ildens Hans brenne opp synd i ditt liv. Om du ikke kommer lengre, så betyr det at du trenger å gi Gud ting i livet dit, som ett "Abel offer", det som du er såpass glad i, vanesynder, dårlige vaner, overspising etc.. Som regel handler det om løgner. Følelser som du har kjær. Det kan feks. være misunnelse. Du blir misunnelig på din ektefelle, på naboens nye bil, på åndelige tjenestegaver, etc. og klarer du ikke å undertrykke den følelsen, så kan det være at du trenger befrielse. Det er en ånd som sitter i sjelen din, og heter misunnelse. Og den må drives ut. Les denne boken om befrielse "Bryt deg vei til frihet" med ekteparet Powell.

Les også mitt vitnesbyrd, om hvordan Herren satte meg i frihet. Hadde jeg ikke kunnet vende om, ydmyke meg, og tatt det profetiske ordet (jeg fikk flere ganger tøffe formaninger) til hjertet (sønderknuselse), så hadde heller ikke Herren kunne satt meg i frihet. Valget er ditt og mitt! Jesus har gjort alt på korset, men vi må selv ta tak i det som er gitt deg i frelsen, for prisen er betalt.

Vi må være som enken i Lukas 18, og aldri, aldri gi opp! Om du ikke blir desperat for å få bønnesvar, så får du heller ingenting! Du kan ikke komme til Gud halvveis, du må gi alt!


 

tirsdag 29. november 2016

29 nov. 2016 - Hva skjer i 2017

En sjelden gang i blant, når jeg ikke får sove, så går jeg gjennom YouTube, for å finne noe profetisk. Det er vel som å lete etter nåla i høystaken. Så etter at jeg har vurdert flere "profetiske" drømmer på den nettsiden, så føler jeg at helheten av de ulike profetiene er en ren helgardering. Dvs. om det ene slår feil, så er det den andre profetien som gjelder, eller omvendt.

Den profetiske helgarderingen
2 profetier jeg har holdt på, sa at valget i år, ville ikke skje. Men det skjedde. Men hos den ene lå det en forutsetning: Om de kristne ba, så vill ting bli avverget. Det neste de enstemmig sa var at katastrofer/ulykker ville skje før overtagelsen, og Obama ville fortsette å styre.

Men i denne profetien fra Jim Bakker Show, som jeg en gang i blant følger med på, sier at Donald Trump er Herrens salvede (som du kan lese i bibelen om den Persiske kongen Kyros, hvor Gud brukte, selv om han ikke var noen Gudsmann) og at Gud vil bruke han.

Så da er det bare å vrake og velge! Alt virker jo troverdig. Men bare det som virkelig skjer, er det som skjer. Så da er det bare å vente. Trump tar jo over i januar, og da vet vi helt sikkert.

Å like de "negative" profetiske tjenestene
For min del, som dere sikkert har gjettet, så er jeg den typen som liker de "negative" profetiene. Rett og slett fordi de virker mer troverdig. Da jeg gikk i ulike karismatiske frimenigheter, så var det mange "positive" profetier og folk som bar frem budskap, som var helt på jordet. Men det kan også gå den andre veien, med negative profetier som spår dommedag for raskt og setter dato før tiden.

Men sånn raskt gjennomsøk i hjernen min, så tenker jeg at de Guds profeter som reiste seg i en "positiv" Ånd med masse oppmuntrende profetier, de oppsto gjerne etter en dom var gjort, som teks. folket som kom tilbake til Israel etter å ha bodd i Babylon i 70 år. Og da kom de profetiske tjenestene og oppmuntret de til å bygge, gi tiende, ta vare på ekteskapet etc. etc. Mens i frafalls tider, så vil Gud reise opp profeter som Johannes Døperen og Jeremia, de "negative" typene. Klart, Gud liker å sjonglere, så alle typer profeter kan reises opp til alle tider.  Men fra Guds synsvinkel, så er det som vi synes er negativt eventuelt positivt, er født ut av samme Ånd. Gud tenker ikke negativt eller positivt, Han sier det som er rett i det øyeblikket, og det er alltid godt i Hans øyne.

Da Jeremia dukket opp, i tiden av stort frafall, og helt frem til hvor Judea ble ødelagt, så hadde Jeremia problemer med de "positive" profetene. Fordi de skjønnmalte situasjonen, og tegnet fine glansbilder på verdenssituasjonen og i forhold til gode fremtidsutsikter. Og dermed ble Jeremia den store "skurken". Han tok fra folket håpet, gjorde folk redd, var en forræder etc. etc.

Og i frafalls tider, så er det som oftest, bare noen fåtall som har rett. Som i vår tid, David Wilkerson, som dessverre er død nå. Men han var ikke negativ, men hadde Guds sverd i sin tjeneste, til å pirke langt inn i andre menneskers liv, for å få de til å vende om fra alt som klødde dem i øret.

Flertallet har som oftest feil i frafalls tider
Vi ser det samme når den ugudelige kongen Kong Akab av Israel fikk besøk av den gudfryktige Kong Josafat fra Judea. Først kom alle de falske lykkeprofetene, ganske mange, og fortalte at de skulle ha fremgang i krig. Josafat forsto i sitt indre at noe var galt. Og spurte om det ikke var noen andre profeter her. Og Akab sa "Der er ennå en mann gjennom hvem vi kan spørre Herren til råds; men jeg hater ham fordi han ikke spår godt om meg, men bare ondt alle sine dager, det er Mika, Jimlas sønn." Men Mika var den eneste ekte der, og kom med en ekte profeti, som ikke låt godt i ørene til Akab. Men uansett ekte.

Da forstår du kanskje hvorfor jeg heller låner øret til de såkalte "negative" profetiene, fordi med tanke på tiden vi lever i, er som oftest de som har rett. Ikke alltid. Men om de sier ting om kommende dommer, så burde man lytte. For jeg er litt usikker på om Gud er så tålmodig lengre, at Han har mer rom for å gi nåde til folkeslagene. Synden i vår tid er meget, meget stor! Husk at dom er positivt på den måten at den vekker opp slumrende kristne. Og mange hedninger blir faktisk frelst, når de blir presset opp i ett hjørne. Selv de kristne i Kina ønsker at vi i Vesten skal fortsatt be om at forfølgelsen må fortsette. De forstår at når forfølgelsen slutter, så forsvinner også ilden.

Min profeti
Så etter å hørt alle profetiene. Så tenkte jeg at jeg måtte spørre Herren selv. Dette kom til meg bare i tankene, og jeg kan ikke garantere at det er rett. Men du får spørre Herren selv. Det er dit ansvar:

Gud sa for 2017 at det blir forvirring og omveltninger. At havet vil reise seg (tsunami), og byer og folkeslag vil merke dens krefter. Tenkte da på dette bibelverset:

"Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og rådløshet i larmen fra hav og brenninger. Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelens krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet.  Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri.»

En oversettelse sier at de utånder av frykt, dvs. dør av frykt.

Det vil også skje ting i USA, som vil overraske alle. Og frykten vil bre seg ut i nasjonene og selv inn i vårt Storting og regjering. Vi vil skjelve, og lete etter en syndebukk. Som naturligvis vil bli jødene og den kristne. Og mange kristne vil skjelve, og falske prosjekt vil falle sammen. Og Hans gode fred og ild vil senke seg over de standhaftige, de som er trofast mot Lammet, der hvor Han går.

Vel. Dette kom enkelt til meg. Så da får du spørre Herren selv. Jeg har sagt profetiske ting før som overraskende nok har slått til. Og jeg har gjort feil vurderinger av det profetiske. Så jeg er ikke en som skal etterfølges. Mitt ønske er at alle skal følge og lytte til Herren selv. Derfor sier Herren "Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!" Åp. 2:29

mandag 28. november 2016

29 nov 2016 - å ta opp sitt kors

Vi bor i en nasjon hvor det har vært lite forfølgelse. Og hvor mange har blitt vant til at det ikke er noen pris å betale for sin tro. Og derav så har man etterhvert kastet av seg rusningen, og istedenfor å gå motsatt vei av Verden, så har man heller latt seg påvirke av verden. Vi tenker som verden, ofte lever som verden, og rettferdiggjør det. Og tenker ikke på at vi kan være frafalne i våre hjerter, og på vei langt bort fra Korset, og i verste fall mot foraptelsen.

Menighet?
Vi går i menigheten, og tror det menigheten skal frelse oss. Men Gud mente ikke at menigheten skulle være tryggheten, men å vandre alene med Herren, i en daglig kamp, mot makter og myndigheter, og derav, betale prisen for sin tro, ved å påvirke verden til å komme til tro og omvendelse, hjelpe synderne til omvendelse, og hjelpe de frafalne tilbake til Korset. Isteden så hengir vi oss til et system som vi kaller menighet, og glemmer hva Bibelen egentlig lærer om hva menighet er.

Menighet er deg som tror på Jesus, og hvor du er samlet med en annen som tror på Jesus, så har dere åndelig felleskap, og Jesus er midt i blant oss. Da er menigheten samlet. Styrken til en menighet, er ikke antallet, men hvor mange som står sammen fast overenskommelse i Jesu navn, og lever i en daglig kamp og fornektelse av sine egne behov, for å kunne være Frelseren og ens neste til behag. Jo flere som samles med samme ånd og attityd, og som er villig til å legge ned alt for Kristus, jo mer lukter det vekkelsens ild.



"Alt det dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt det dere løser på jorden, skal være løst i himmelen.  Atter sier jeg dere: Alt det to av dere på jorden blir enige om å be om, det skal gis dem av min Far i himmelen. For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem." Matt. 18:18-20.

Underordne seg foreldrene?
Jeg har hørt folk si, at du må underordne deg dine foreldre. Noe som også er riktig. Men det finnes en høyere evangelisk lov, som trer i kraft, om foreldrene drar deg bort fra troen og kan være med å skade din sjel.:

Jesus sa:

"For Moses sa: ‘ Hedre din far og din mor’, og: ‘ Den som bruker onde ord mot far eller mor, skal dø’.  Men dere godkjenner likevel at noen sier til sin far eller mor: ‘Det du skulle hatt av meg til hjelp, skal være en korban’ – det betyr en gave til tempelet.  Da hindrer dere ham i å gjøre noe for far eller mor.  Slik setter dere Guds ord ut av kraft av hensyn til den overlevering dere har mottatt og gitt videre. Og mye annet av samme slag gjør dere.»" Mark. 7:10.13.

Å hedre Far og Mor, er like viktig i NT som i GT.

...men i noen tilfeller, må man skille seg fra slekten
Bibelen sier;

"Store folkeskarer fulgte med Jesus, og han vendte seg til dem og sa:
«Om noen kommer til meg og ikke setter dette høyere enn far og mor, kone og barn, brødre og søstre, ja, høyere enn sitt eget liv, kan han ikke være min disippel. Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel.
Dersom en av dere vil bygge et tårn, setter han seg ikke da først ned og regner ut hva det vil koste, for å se om han har penger nok til å fullføre det?  For har han lagt grunnmuren, men ikke makter å gjøre tårnet ferdig, da vil alle som ser det, gjøre narr av ham og si: ‘Denne mannen begynte å bygge, men klarte ikke å fullføre det.’  Eller om en konge vil dra i krig mot en annen konge, setter han seg ikke da først ned og tenker over om han med sine ti tusen mann er sterk nok til å møte den andre, som kommer mot ham med tjue tusen?  Og er han ikke det, sender han menn av sted for å be om fred mens fienden ennå er langt borte. Slik er det altså: Ingen av dere kan være min disippel uten å gi avkall på alt" Lukas 25:25-33.

Og dermed vet vi at man skal lyde sine foreldre, men teks. ved giftermål, så skal man være mer hengiven til sin ektefelle enn sine foreldre. Og om foreldrene forsøker å rive din tro fra deg, så er du fri til å forlate dem, om det er det Herren leder deg til. Jesus sier også

"Tror dere at jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg dere, ikke fred, men strid.  Om det er fem i et hjem, skal de fra nå av ligge i strid med hverandre: tre mot to og to mot tre,  far skal stå mot sønn og sønn mot far, mor mot datter og datter mot mor, svigermor mot svigerdatter og svigerdatter mot svigermor.»" Lukas 12:51-53

Her ser vi evangeliets sannhet og den åndelige striden, som du stort sett aldri vil merke noe til, før den dagen du tar imot Jesus. Plutselig blir du en støtestein for din familie, dine barn, din ektefelle etc. Ingen reagerte på deg, før lyset kom inn i ditt hjerte. Det var det jeg opplevde som nyfrelst, da mine tanter, onkler og brødre mer og mer lagde en barriere mellom meg og de. Og etterhvert så måtte jeg ta helt avstand fra familien. For å løsrive meg fra det som bandt meg i familien, så var dette nødvendig. Men kostet alt.

Om du tror at evangeliet er enkelt, så er det ikke det. Men Gud gir deg en ekstra glede og kraft, midt i dine vanskeligheter. Og vi har målet for sikte: At det er en himmel å fly til, og et helvete å løpe fra.

Skille seg?
Jeg skrev for en kort stund siden om skilsmisse. At Gud legger grunnen høyt for at Han skal tillate en skilsmisse. Sannheten er at en skilsmisse uten at det er lov etter Guds Ord, og ved Hans Ånd, vil skade din sjel. Men, om din ektefelle er med å trekke deg bort fra Korset og Evangeliet, så etter bønn og overgivelse, så kan du skille deg fra den personen, eventuelt bare flytte bort. Jeg tror eks. at Lots hustru, var den som overtalte Lot til å flytte inn i Sodoma. Det var også Lots Hustru som så seg tilbake til lengsel til sitt gamle liv, og måtte se på ilden som ødela hennes hjem og hele byen, og ble en saltstøtte. Og jeg tror også at Lot ble hemmet i troen av sin hustru, men ikke nok til at han mistet troen.

Og ved å ha Jesus som Herre, og din ektefelle kan skade din sjel, så ved overgivelse, bønn og faste, og du forstår at det ikke finnes noen annen måte eller andre løsninger, så gir Gud deg frihet til å forlate din kone/mann. Men selv da, så tviler jeg på om du har rett til å gifte deg på nytt, om da ikke den andre parten bryter pakten.

Jeg har sett ekteskap, hvor begge har vært kristne. Men at den ene parten har hatt ondskap i sitt hjerte, og påvirket den andre, feks. ved bitterhet og løgner, og så dratt den andre parten inn i samme ondskap. Og Gud ønsker virkelig at du skal bevare din egen sjel. Gjør alt for å holde ekteskapet i ære. Men vær våken for at ingenting kommer mellom deg og din Frelser. Evangeliet er tøft på den måten.  Men å bevare sin sjel, er det viktigste striden du er nødt til å ta.

Altfor mange kristne tar ikke Jesu Ord på alvor. Mange bare sjangler gjennom livet og lever etter tilfeldighetene.

Jeg husker jeg møtte en nyfrelst jente. Hun hadde møtt Jesus. Men da hun fikk motstand fra familien, så ga hun opp sin tro. En kort stund etter ble hun en samboer. Kanskje ingen fortalte henne om at det koster å følge Kristus.

Om du vandrer med og gir hele hjertet til Jesus, så vil du merke en forakt mot deg fra visse personer. Selv kristne vil forakte deg, se ned på deg eller motarbeide deg, om din vandring med Kristus er ekte. I verste fall kan kristne støte deg ut av menigheten, fordi de mener du er "farlig". Jeg har sett det, og mye annet, og det er lite som sjokkerer meg lengre hos kristne som fornekter Herrens kraft, og likevel har posisjoner og innflytelse i de såkalte lokale menighetene. Dette skjer når kristne, som kanskje opplevde Herren sterkt en gang, har begynt å bli lunkne. Da føles de som vandrer med Herren, som en trussel og støtesten mot deres eget liv.