Korset - Veien til Gud

Korset - Veien til Gud

mandag 26. september 2016

26 Sept 2016 - Sten Nilsson: Bilden av kvinnan [Maria] med barnet tillbads långt före Kristus


Guds sjufaldiga förbund av Sten Nilsson utgivet på Livets Ords förlag.

De ockultas enhet
När människorna hade adopterat denna religion var de inte längre babylonier, assyrier eller egyptier utan de var lemmar i ett nytt broderskap, över vilket påvens ord var oemotsägliga. Folkets religiösa tillbedjan gällde den suveräne ”fadern”, ”Himlens drottning” och hennes son. De två sistnämnda var i verkligheten de enda som var föremål för deras tillbedjan. Det framhölls att den suveräne ”Fadern” inte lade sig i dödliga människors affärer. Semiramis var folkets förebild i ohämmad lusta och lösaktighet och hon tillbeds som ”Rea, gudarnas moder”. Prostitution var obligatorisk i denna religion. Semiramis gjorde Babylon till avguderiets och lustans huvudstad.

På Nimrods dagar spreds denna kult och fick stor makt bland människorna, innan språkförbistringen skingrade folken över jorden. Detta är förklaringen till att religionerna i alla hedniska länder har traditioner och sedvänjor lika dem i Babylon. Detta babyloniska religionssystem tros ha kommit från fallna änglar och demoner. Syftet var ju att genom detta religiösa system få makt över alla världens folk. Nimrod var Satans första försök att resa upp en universell regent, genom vilken han kunde få absolut kontroll över alla människor. Detta misslyckades inte bara på grund av språkförbistringen utan också därför att Gud sett till, att en gren av Sems familj tagit sin boning i samma land. Och snart skulle det komma en man från Babylons utkanter vid namn Abram, som blev Ur-fader till det folk som skulle få Guds löfte om kvinnans Säd bekräftat. Även sedan folken blivit skingrade över jorden fortsatte Babylon att vara ”Satans boning” till dess staden blev intagen av den store Xerxes 1 år 487 f Kr.

Utdrivna från Babel
Det babyloniska prästerskapet tvingades då att lämna Babylon. De flyttade till Pergamos, som blev deras högkvarter en tid framåt. När sedan Attalus, påve och kung i Pergamos, dog år 133 f Kr testamenterade han det babyloniska huvudmannaskapet till Rom. 

När sedan etruskerna kom till Italien från Lydia, en plats nära Pergamos, tog dessa med sig den babyloniska mysteriereligionen och dess riter. De tillsatte en påve över sitt prästerskap med makt över deras liv och död. Senare godtog Rom denne påve som sin civile regent. Julius Caesar gjordes till suverän överstepräst för den etruskiska babyloniska orden och blev därigenom arvinge till de rättigheter och titlar, som Attalus hade testamenterat till Rom. På detta sätt blev den förste romerske kejsaren huvudet för det babyloniska prästerskapet, och Rom blev Babylons efterträdare, med Pergamos som säte för kulten.

År 218 e Kr valde den romerska armén en man till kejsare, som var överstepräst för den egyptiska grenen av babylonismen. Strax efteråt utnämnde romarna honom till påve, och sålunda fick de två västra delarna av det babyloniska apostolatet sitt säte i de romerska kejsarna, som behöll detta ämbete till år 376 e Kr då kejsar Gratianus, därför att han var ivrig kristen, vägrade inneha detta ämbete, eftersom han insåg att babylonismen till sin natur var hednisk. Efter någon tid av förvirring valdes en ersättare in i ämbetet. Det blev Damascus, biskopen för den kristna kyrkan i Rom, som invaldes i ämbetet. Han hade varit biskop i tolv år, sedan han valts till ämbetet genom inflytande från munkarna av ”Mount Carmel”, en institution tillhörande den babyloniska religionen, som ursprungligen grundats av drottning Isebels präster.

Ockultismen och kyrkan förenas!
Sålunda blev år 378 det babyloniska religionssystemet en del av den kristna kyrkan, ty biskopen i Rom, som senare blev överhuvud för den organiserade kyrkan, var redan överstepräst i den babyloniska orden. All undervisning från det hedniska Babylon och Rom blev gradvis upptagen i den kristna religionsorganisationen. Strax efter det att Damascus blivit påve, började Babylons riter komma i förgrunden. Den romerska kyrkans gudsdyrkan blev babylonisk, och under hans tid restaurerades och förskönades de hedniska templen, och ritualer stadfästes. 

På grund av allt detta fick det korrumperade religionssytemet, symboliserat av en kvinna med en gyllene bägare i sin hand, som berusar alla nationer med sin otukt, av Gud namnet ”Det stora Babylon, hon som är moder till skökorna och till styggelserna på jorden” (Upp 17:5). 

När kyrkan i Rom hade ingått i den oheliga unionen med den babyloniska mysteriereligionen och kallade sig den allmänna,/Katolska/kyrkan, begynte den verkligt mörka medeltiden, vars andliga mörker ännu vilar över många institutionella kyrkor med församlingar kringbyggda av murar, liknande dem som Nimrod uppförde för att skydda sina städer från fientliga angrepp.


Det håller på att ske på nytt!
I det andliga halvmörkret börjar man i vår tid ropa till den katolska kyrkan med begäran om ett ”samtal” som innebär en önskan om ett närmande till varandra. Vad innebär detta för den fria evangeliska kyrkan? Det är inte svårt att förstå. Den evangeliska församlingens bekännelse är att Jesus Kristus är Herre. Men den katolska kyrkan tillber Himladrottningen fast under det skyddande namnet Maria, Guds Moder. Bilden av kvinnan med barnet tillbads långt före Kristus. 

Den ursprungliga modern var Semiramis, Nimrods drottning, som ju var mönsterbilden för den tygellösa lutan. Hon identifierades med Venus, orenhetens moder. Samma kvinna med barnet och bägaren tillbeds praktiskt taget över hela världen under skilda namn. I Egypten tillbads modern och barnet under namnes Isis och Osiris; i Indien Isi och Iswara; i Östasien Sybele och Deoris; i det hedniska Rom Fortuna och Jupiter; i Grekland Ceres eller som Irene med Platus i sina armar. Shing Moo, Kinas andliga moder, är också representerad med ett barn i sina armar.

Varifrån fick dessa nationer denna gemensamma udamoder om inte just från Babylon? Tillbedjan av Maria som Guds Moder och med en gosse på sitt knä har sitt ursprung i Babylon. I Bibeln finns inte ett spår av sådan tillbedjan. Listan på villolärorna i den kyrka, som förenade sig med den babyloniska mysteriereligionen, kan göras hur lång som helst. Vi skall bara nämna några dogmer, som olika påvar infört till minne av sig själva.

  • Den äldsta, obibliska läran är bönerna till de döda samt korstecknet – ett tecken som inte hade med Kristi kors att göra utan var bokstaven T i det mystiska ”Tau” i den babyloniska kulten.
  • Tillbedjan av Maria, Jesu moder, och bruket av titeln Guds moder började år 381 och blev erkänd dogm vid kyrkomötet i Efesus år 431.
  • Prästkläder och skrudar togs i bruk på 500-talet.
  • Läran om skärselden antogs år 593, när Gregorius den store var påve.
  • Bönerna till Maria började 600 år efter Kristus.
  • Påvetiteln har ett hedniskt ursprung och gavs först åt Roms biskop år 600.
  • Tillbedjan av kors, bilder och reliker auktoriserades år 787.
  • Helgonförklaring av döda personer började genom Johannes XV år 995.
  • Celibat för prästerskapet blev lag år 1079, när Bonifatius var påve.
  • Nattvardsdogmen att brödet under mässan förvandlades till Kristi fysiska kropp för att ätas levande, antogs av påven Innocentius III år 1215. Tillbedjan av nattvardsbrödet var något som påven Honoratius hittade på att införa i kyrkan år 1220. Katolska kyrkan tillbad alltså en Gud, gjord i ett bageri!
  • Bibeln förbjöds att läsas av lekmän och blev förbjuden vid kyrkomötet i Toledo år 1229.
  • Läran om skärselden proklamerades som kyrkans troslära vid kyrkomötet i Florence år 1439.
  • Påvens ofelbarhet proklamerades som dogm 1870 av Pius IX. Och så sen som 1931 bekräftade Pius XI läran att Maria är Guds moder.
Vilken religiös dårskap kommer att proklameras nästa gång? Kanske att Svenska Kyrkan och frikyrkorna, som nu söker ”samtal” skall få påvens förlåtelse för att låta sig inympas i det falska olivträdet? 

Jag läste att Världskyrkorådet skulle ha – eller redan har haft – samtal med representanter för Islam. Jo men visst nalkas vi den yttersta tiden? Då skall ordet i Upp 17:1-2 bli uppfyllt. 

”Och en av de sju änglarna med de sju skålarna kom och talade till mig och sade: Kom hit så skall jag visa dig hur den stora skökan får sin dom, hon som tronar vid stora vatten, hon som jordens konungar har bedrivit otukt med och av vilkens otukts vin jordens inbyggare har druckit sig druckna.”

Till dess är det en viss tröst att en av Katolska kyrkans stora kardinaler, Newman, i sin bok The Development of Christian Religion erkänt att ”Templen, rökelsen, oljelamporna, offren för anhöriga döda, heligt vatten, helger och processioner, välsignelse av fälten, prästerliga skrudar, upptagningar i det andliga ståndet av präster, munkar och nunnor, bilddyrkan – allt har hedniskt ursprung” (se sid 359).
Sten Nilsson om den katolske kirken og dens røtter

Guds sjufaldiga förbund av Sten Nilsson utgivet på Livets Ords förlag.


søndag 25. september 2016

13 sept 2016 - Guds tider

En av de vanskeligste tingene ved det profetiske, er tidene. Når Gud taler profetiske ord, så kan det gå fra dager, til måneder, til år, til hundre år, eller 1000 år, eller mer, før ting oppfylles.

Syndens beger
I 1 Mosebok 15, inngår Gud en pakt med Abraham. Og Gud sier dette:

"Og han sa til Abram: Det skal du vite, at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke hører dem til, og de skal trelle for folket der og plages av dem i fire hundre år.  Men det folk som de skal trelle for, vil jeg også dømme; og derefter skal de dra ut med meget gods.  Men du skal fare til dine fedre i fred og bli begravet i en god alderdom. Og i det fjerde ættledd skal de komme hit igjen; for amorittene har ennu ikke fylt sin ondskaps mål." 

Gud lot Israel bo i fremmed land (Egypt) i mer enn 400 år, fordi 1 av folkeslagene i landet, ikke hadde fylt opp syndenes mål. Her ser du Guds enorme tålmodighet. Men når Ondskapens mål er fullt, da er det ingen nåde lenger. Da har folket hengitt seg til en sånn ondskap, at landet vil spy dem ut. Da Israel kom til Kanaan, for å erobre det. Så teks. i Jeriko, så ofret de sine egne barn, og begravde barneliket inn i huset de skulle bygge, ettersom det betydde "lykke". Det var vanlig i Kanaan å ha en statue av en mann med erigert penis. Når da jentene ble store nok, gikk de og ofret sin jomfrudom der. Homosexualitet, hekserier, trolldom, å spå, det okkulte, umoral, løgn, falskhet, var så vanlig, at et normalt menneske, ville ikke ha klart å leve i byen der, uten å ha blitt dratt med i byenes enorme ondskap. Og Gud brukte Israel som sitt domsredskap, ikke fordi Gud trengte mer land, men fordi Syndenes mål var fullt.

Gud er fra evighet
Peter sier det sånn "Men én ting, mine kjære, må dere ikke glemme: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag.   Herren er ikke sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse." 2 Pet. 3:9-10.

Gud er evig, og den tiden vi har til rådighet, er skapt av Han. Men Gud selv er utenfor tiden. Å forstå evighet framover er en ting, men å forstå at Gud er FRA Evighet, er en annen ting. Når begynte det? Vel, det har aldri begynt for Gud, fordi JHVH (Guds navn) har alltid vært! Enkelt for Gud, uforståelig for våre små hjerner. Derfor tenker Gud annerledes om tid, enn hva vi tenker om det! Gud kan ofte si snart, og likevel, så kan det gå lang tid i menneskelig måte å måle tid på.

Guds mønster i å ta imot det profetiske, og til det blir oppfylt
Habakkuk som levde ca 650 f.kr. sier (1)"Hvor lenge, Herre, skal jeg ennå rope uten at du hører! Jeg klager for deg over vold - og du frelser ikke. Hvorfor lar du meg skue urett, og hvorledes kan du selv se på slik elendighet? Ødeleggelse og vold har jeg for mine øyne; det yppes kiv og opstår tretter. Derfor er loven maktesløs, og retten kommer aldri frem; for ugudelige omringer den rettferdige, derfor kommer retten frem forvendt." Hab. 1:1-4 

(2)Svaret fra Gud var dette "For se, jeg lar kaldeerne reise seg, det ville og voldsomme folk..." Hab. 1:6.


(3)Men dommen kom ikke med en gang, og videre står det "På min vaktpost vil jeg stå og stille meg på varden. Jeg vil skue ut for å se hva Han vil tale til meg, og hva jeg skal få til svar på mitt klagemål. Og Herren svarte meg og sa: "Skriv synet opp og skriv det tydelig på tavlene, så det er lett å lese det! For ennå må synet vente på sin tid. Men det haster mot enden og lyver ikke. Om det dryger, så vent på det! For komme skal det, det skal ikke utebli". Hab. 2:1-3.

1. Her legges det en grunn for dom. Og syndenes mål bygges opp til å bli fullere. Men som her i eksemplet, i Guds øyne var det alvorlig det som skjedde, men syndens beger var enda ikke helt fullt. Må også legge til, at Gud utfører ofte dommer i mindre saker hele veien. Men når begeret er fullt, da er det full ødeleggelse som kommer.

Tenk på Nord-Korea, hvor hovedstaden Pyongyang ble på starten av 1900 tallet kalt Østens Jerusalem, pga antallet kristne der. Og idag ser vi også mørket som landet har fått. Det er alvorlig å forlate Sannhetens lys. Der var det fryktelig å konstatere fjorårets 17 mai feiring for 2 år siden (mener jeg det var) hvor NRK hadde fjernet korset i flagget, og det norske flagget var identisk med det Nord-Korea. Det er en advarsel, om at hvis vi ikke tar advarslene på alvor, så vil vi få en lignende skjebne som Nord-Korea.

2. Gud begynner med advarsler om fremtidige katastrofer, om da ikke folket vender om. Gud ville i dette tilfellet reise opp ett vilt og voldsomt folkeslag ( Babylon) for å utføre dom mot Judea. Derfor summerer Jesus de såkalte "negative" profetene som teks. Jeremia, på denne måten:

"Mester, hvilket bud er det største i loven?»  Han svarte: «‘ Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.’ Dette er det største og første budet.  Men det andre er like stort: ‘ Du skal elske din neste som deg selv.’  På disse to budene hviler hele loven og profetene.» Matt. 22:36-40.


Så domsord, advarsler og alt annet som fremmes av den profetiske tjenesten, som kristne og verdens mennesker, som er innsyltet av humanisme, protesterer vilt imot, er faktisk en ekte kjærlighet. Guds kjærlighet treffer ikke følelsene, den treffer hjertet, din ånd, ditt indre menneske, din samvittighet. Og vekkes den, så kan Gud frelse og helbrede sin sjel.

3. Gud ga aldri Habakkuk noen tid, bare ett løfte om at det vil skje, og at synet vil bli oppfylt i sin tid (om denne profetien kom ut i ca 650 (?) f.kr, så ble den endelige dommen oppfylt 586 f.kr.) Det er bare Gud som vet når syndenes mål er fullt. Derfor kan man si at dom over synd må alltid komme, fordi Gud er rettferdig, og er nødt til å dømme synd. Det eneste Gud kan utsette, er tiden. Derfor skal vi være glad, med tanke på hvor mye synd det er i Norge, at vi enda får nådetid. De eneste som står imot Dommen og Landets Folk, er Guds hellige når de ber og søker sin Gud i sønderknusthet og ydmykhet. Men ettersom de fleste som har vært trofast mot Gud, de eldre, dør ut en etter en, og i tillegg til at folket i menigheten sjelden lærer dypere sannheter i Guds Ord (ofte florerer falsk lære blandet med endel evangeliske sannheter), så minker også de som holder Guds vrede tilbake. Og i takt med det, så øker også ugudeligheten i landet. Gud sier derfor til Norge nå:

"Jeg søkte blant dem etter en mann som ville mure opp en mur og stille seg i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det; men jeg fant ingen. Så utøser jeg da min vrede over dem; ved min harmes ild gjør jeg ende på dem; deres gjerninger lar jeg komme over deres eget hode, sier Herren, Israels Gud." Hesekiel 22:30-31.

Jonas bok, og de 40 dagene som ble til 150 år
Når det gjelder tid, så kan vi også studere Jonas bok. 

Vi kan se det når Jona (han levde ca 800 f.kr) kommer til Ninive, og sier "Om førti dager skal Ninive bli omstyrtet" Jona 3:4. Ok! Gud kom ikke med noen diskusjon eller noe å forhandle med, Han bare ga de 40 dager, før alt ble ødelagt. 

Folket i Ninive var ett ondt folkeslag, og mange mener at det var de som fant opp terror. De terroriserte de landene, byene og festningene de omringet/kriget mot, om de da ikke direkte ga opp. De som ville kjempe, og så tapte for Assyrerne (Ninive var hovedstaden), ble ofte drept på uhyggelige måter. Det var lite nåde å spore. Og i Jonas øyne, som en Israeler, var han nok mer enn fornøyd med at folket forsvant, enn at de fortsatt fikk leve. Tross alt, Assyrerne var jo hedninger og attpåtil meget onde. (det var forresten Assyrerne som ødela Israel i 722 f.kr., noe som ga profeten en enda grunn til å ikke gi noe budskap).


Etter budskapet ble gitt, så står det "Da trodde mennene i Ninive på Gud, og de ropte ut en faste og kledde seg i sekk, både store og små.   Da saken kom for Ninives konge, stod han opp fra sin trone og la sin kappe av seg og svøpte sekk om seg og satte seg i asken.  Og han lot rope ut i Ninive: Etter kongens og hans stormenns påbud må hverken mennesker eller dyr, storfe eller småfe, smake noen ting, ikke nyte føde og ikke drikke vann!   Men de skal svøpe seg i sekk, både mennesker og dyr, og de skal rope til Gud med kraft og vende om, hver fra sin onde vei og fra den urett som henger ved deres hender.  Hvem vet? Gud kunde da vende om og angre det, vende om fra sin brennende vrede, så vi ikke forgår.  Da nå Gud så det de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei, angret han det onde han hadde sagt han ville gjøre mot dem, og han gjorde det ikke." Jona 3.


Nå kanskje du forstår hvorfor Gud setter tider? Først og fremst for å gi menneskene ett tidsrom for å kunne vende om. Og her i Ninive skjer det faktisk et sjeldent mirakel, de tar det til hjertet, og vender om med alt hva de klarer av menneskelig kraft. Og jeg tviler ikke på at Gud leger folket i Ninive, når de da vender om så radikalt.

Jonas mismot
Da blir også profeten misfornøyd. Klart, han ville ikke gi noe budskap, men Gud tvang han dit gjennom en ganske overnaturlig måte. Han ble slukt av en fisk, og jeg tror han døde der i fiskens buk. Så når han ba, så ba han fra dødsriket. Da han hadde bedt, så talte Gud til fisken, og fisken spyttet ut Jona på land, og Gud reiste Jona opp fra de døde. Det kan også stemme med det Jesus sier "Men han svarte dem: «En ond og utro slekt krever tegn, men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet. For slik profeten Jona var i buken på den store fisken i tre dager og tre netter, slik skal Menneskesønnen være i jordens dyp i tre dager og tre netter. " Matt. 12:39-40.

Og da profeten blir sinna, så gir Gud han skygge ved en busk som vokser opp, som svaler han og lar mismotet lette. Dagen etter kommer en slange og biter treet, og treet dør. Jona blir stukket av sola, og blir igjen temmelig mismodig. Men Gud går i rette med han og sier "Du hadde omsorg for ricinus-busken, som du ikke har hatt noe arbeid med og ikke fått til å vokse opp, og som ble til på en natt og ble ødelagt på en natt.  Skulle ikke jeg ha omsorg for storbyen Ninive, hvor det er mer enn tolv ganger ti tusen mennesker som ikke vet forskjell på høyre og venstre, og hvor det også er en mengde dyr?»" Jona 4:10-11.

Her kommer det inn den mennesklige biten ved profeten, han blir såret over at budskapet ikke gikk i oppfyllelse som han tenkte det. Men Gud tenkte større: Han ville gi nåde og Han elsket både menneskene og dyrene! Og Gud visste at det fantes rom for omvendelse, derfor ga Gud seg ikke før Han fikk Jona dit Han ønsket, for å redde en nasjon og folk for evigheten.

Dommen ble utført 150 år etter Jona vekkelsen
Og dommen som Jona ga, altså de 40 dagene var en betingelse, ikke hugget i stein. Det gikk faktisk ca 150 år, før Jonas dom gikk i oppfyllelse, og landet ødelagt. For uansett, så må synd gjøres opp, ettersom Guds trones grunnvoll er rett og rettferdighet (Salme 97:2),

Vi kan lese dommen over Ninive i boken Nahum ca 650 f.kr. Og i Studiebibelen jeg har står det "Denne mektige verdensstad har nå nådd sine synders mål og er dømt til å gå under. Jonas hadde bebudet Ninives undergang.....og Herren avvendte straffen. Ninivittenes omvendelse stakk likevel ikke dypt nok. Snart florerte syndelivet som før. Så nå får Nahum i oppdrag å forkynne dom på nytt. Men denne gang skal dommen ikke forkynnes i selve byen. Det er ikke lenger rom for omvendelse. Ødeleggelse er fast besluttet"

Så her var straff og dom fast besluttet. Noe jeg tror selv Norge er innpå, eller på rask vei inn i.

Andre tider som oppfylles i Bibelen
Andre tider i Bibelen, er det profetiske ukeårene i Daniel 9:24-27., hvor om man regner på det, så kommer man frem til den tiden Jesus ble korsfestet. Bibelen regner 70 årsuker. 1 går bort, antageligvis til den siste uken før Jesu gjenkomst. Vi har da 69 årsuker igjen. Av de, 7 årsuker for gjennoppbyggelse av Jerusalem (dvs 7X7=49 år), og tiden av årsukene regnes fra år 457 f.kr. Da kommer vi frem til år 408 f.kr. som stemmer historisk. Legger man så til de siste 62 årsukene, så kommer vi frem til Messias død (og oppstandelse), som da blir ca 27 år e.kr. Les avregningen her. Vi ser at Gud er nøye med tidene som Han selv setter. De blir oppfylt til punkt og prikke.

Vi kan også lese i Jeremias bok at Gud gir Israel 70 år i fangenskap i Babylon, før de igjen blir satt i frihet. Og tidene stemte helt korrekt.

Gud sa også til Abraham at hans etterkommere (Israel) skulle bo i Egypt i 400 år, ettersom en av folkeslagene i Kanaan ikke hadde fylt opp syndenes mål (1 Mos. 15:13-16). Der måtte også Israel lide da forløsningens tid nærmet seg. Og Gud holdt ord, 430 år etter, så vandret de ut under Moses ledelse.

Profeter i vår tid
Inn i vår tid, så har også Gud reist opp profetiske gaver, som ikke har samme autoritet som Guds Ord, men likevel, så taler de Herrens Ord for å avverge dommer.

Den mest kjente er nok Anton Johansen, eller også kalt Lebesbymannen. Hans nøyaktige beskrivelse av tiden for at 1 verdenskrig ville starte, og hvordan den ville ende, stemte på en prikk. Det kan også virke som han hoppet over å profeterer om 2 verdenskrig. Og gikk heller rett på en Russisk invasjon av Norge i 1953.

Men det kom ingen krig i 1953. Men skjedde det noe blant kristenfolket på 50 tallet? Jeg tror det. Boken "Dom over Sverige" kom ut i 1950, og talte nøyaktig om en russisk invasjon av Sverige. Dette ble tatt på ramme alvor av det svenske militæret, også fordi i boken talte om plasser som kun militæret visste om, altså som var hemmelige. Dette kunne ha startet en bønnevekkelse, både i Norge og Sverige. Jeg vet ikke, ettersom jeg ikke levde da, eller har lest noe om det. Men det virker som folk tok det på alvor. Og i år 1953, så døde Stalin. Og senere har det kommet frem at han tenkte å starte 3 verdenskrig, men hans død satte en stopper for det. Jeg tror Gud stoppet det på den måten, fordi noen ba, og tok det profetiske på alvor.

Bare fordi ting er utsatt, så betyr det ikke at det ikke blir oppfylt. Akkurat som Ninive, begynte å leve i synden igjen, og henga seg til det ugudelige, så ble det som først ble talt, oppfylt.

Krig mot Norge i 2016?
Nå har det jo kommet profetier, som Jeremy Hoff har sendt ut, om at Norge skal få kjenne krig til julen 2016. Som gir oss 3 måneder til å forberede oss, om profetien har en sann tid, eller om at noen Guds Hellige kaster seg på knærne, og roper til Gud om nåde. Eventuelt, så har vi fått så mange sjanser, at jeg tror at det ikke lengre finnes noen måte å unngå denne dommen. Gud utsatte den i 1953, men jeg tviler på at Han vil utsette dommen enda en gang. Da må vi bare være sikker på at Julen er den rette tiden, hvor Gud vil la oss smake på begrensede dommer over oss.

Norges synder, er blant annet:

Brudd på 1 Mos. 12:2-3, hvor politkerne gjør handlinger som viser at de hater og avskyr Israel. Oslo avtalen var den groveste, hvor "fredsavtalen" lemlestet og drepte et utallig israelere utsendt av PLO formannen Arafat, Norsk fredsprisvinner. Norge har delt Guds land, og gitt det over til deres ville fiender. Og samme dom vil også komme over Norge. Akkurat på den måten vi behandler jødene, vil vi få igjen på samme måte. Det er de åndelige lovene. Og de fungerer like bra som tyngdekraften.

Abort - 13 juni 1975 så ble Abortloven innført i begrenset omfang, men i 1978, i en mye videre omfang. Alle kunne ta abort. Og dette har gjort Norge til ett land med mordere. Hele 600.000 barn har blitt drept i mors liv, hvor blodet rant i mors liv, og ned på sykehussengene. Far, mor og andre som har presset mor til å ta abort, aborleger og helsefolk som utfører abort, er skyldige. De utfører vold, og vold kommer tilbake over de som utfører det. Vi må heller ikke glemme, at 13 juni 2016, ble norsk suverenitet over Finanassystemet gitt over til EU. Nøyaktig 41 år etter at loven ble utført. Abort blir utført pga vi ønsker rikdom og fornøyelser rikdommen gir oss, og derfor er det også Guds hensikt å gjøre Norge fattig, bundet i gjeld og avhengig av andre i det økonomiske.

Homosexuelle synder. Det finnes vel ingen klarer tegn i bibelen om hva Gud mener med om det, i det han omstyrter Sodoma og Gomorra. Ifølge de jødiske skriftlærde, så var selvfølgelig homosexualitet vanlig der, men en annen ting var at de behandlet fremmede grusomt. Om noen kom for å overnatte i byen, så kunne de torturere det mennesket og alt annet som var ondt. De kunne sage av lemmene på folk, og deres ondskap var stor. Og jeg mener at det ene fører til det andre. Homosexualitet åpner opp for brutalitet, ufølsomhet og vold. Derfor var det interessant å se at når Herren sendte sine 2 engler dit, som så ut som vanlige mennesker. Så ble det fort fattet interesse for dem. Den rettferdige Lot fikk de under taket sitt, og jeg tror han gjorde det for å redde mennene fra volden i byen. Men de var observert, og mennene, ganske mange, små og store, samlet seg rundt huset, og ville ha mennene for å ha sexuell omgang med dem, altså voldtekt. Da Lot heller tilbød dem døtrene, så ble de sinte og ville, og stormet mot huset, ettersom de FØLTE at Lot dømte dem (de kalte han en dommer, noe han ikke var, men det er typisk at folk som er bundet på den måten, føler seg fordømt i sitt eget hjerte av de som er Guds rettferdige). Da blindet englene dem, og senere ødela Gud hele byene.

Peter forteller oss dette "...og la byene Sodoma og Gomorra i aske og fordømte dem til undergang, og dermed har satt dem til et forbilde på de ugudelige i fremtiden,  og fridde ut den rettferdige Lot, som plagedes ved de ugudeliges skamløse ferd  - for den rettferdige som bodde blandt dem, led dag for dag pine i sin rettferdige sjel ved de lovløse gjerninger han så og hørt..." 2. Pet. 2: 6-8

Om Gud holdt de, som aldri fikk høre evangeliet eller Sannheten som folket i Ninive, så ansvarlige og dømte de til evig ild. Hva da med Norge og dens ufrelste befolkning? 

Andre synder er politiske synder som å love ting, og så gå fra det. Man kan godt kalle det lettsindighet. Også politiske løgner og fremmelse av antikristelige lover. Annen ting er hjernevask av barn fra de er små med sosialistisk ideologi og løgner.

Løgner i media, hvor alle snakker om det samme, noe som tyder på ett dypt samarbeid. Det finnes lite orginalitet i media, og deres samarbeid med å fordømme Israel, kommer til å få dype konsekvenser for landet vårt. Ikke bare dømmer de Israel, men også heier på noe av de ondeste menneskene som finnes, ettersom de kjemper mot Israel. Og Media sprer løgner inn i det norske folket, ikke bare om Israel, men om det meste, også de politiske partiene. De påvirker såpass mye, at politikere våger ikke å stå for noe som er rettferdig, uten at de kommer i medias gapestokk.

Man kunne summere i det uendelige. Men Gud vet alt, og Han advarer alltid gjennom profetene, før Han utfører dom!

Summen av alt
Spørsmålet: Vil Gud dømme Norge i julen 2016? Vel, jeg tror det. Og om ikke, så kommer dommen snart. Men jeg tror det kan være lurt å forberede seg, for vi lever i høyprofetiske tider. En åndelig far som fikk ett syn av en russisk invasjon for flere år siden, skrev dette til meg om denne advarselen:

"Takk for det, har lest den. Det synet jeg fikk, var russiske soldater marsjerte på snø i Troms fylke. Er ikke overrasket. Det er troverdig. Og alvorlig!"

Om Russerne kommer til jul. er det ganske sikkert snø i Troms. Så det kan stemme med budskapet. Derfor trenger vi å lytte ekstra godt nå, og ikke ta for lett på det.

Jeg mener Gud ga meg dette Ordet angående profetien som Hoff ga ut:

"Den kloke ser ulykken og skjuler seg; de uerfarne går videre og må bøte." Ords. 27:12.







22 sept 2016 "Verre enn en forbrytelse - det var en tabbe '- konsekvensene av det amerikanske angrepet på den syriske hæren

Den amerikanske angrep på syriske soldatene som kjemper mot IS, avslører en moralsk konkurs i den amerikanske politikken, og sin manglende respekt for folkeretten, og sin forakt for FN


I 1804 da hertugen av Enghien ble henrettet av Napoleon, den bonapartistiske politiministeren Joseph Fouché sa dette om hendelsen: "Det var verre enn en forbrytelse, det var en tabbe". 

Dette sitatet kan brukes om USAs luftangrep mot den Syriske hæren, som resulterte døden til 80 soldater, som gir meget sterke fordeler til IS. Alexander Mercouris har skrevet et stykke med grundig analyse av den militære og geopolitiske betydningen av denne hendelsen, og det er faktisk svært viktig.

Men tidspunktet for hendelsen, den politiske responsen, måten USA har sett bort fra FN som et seriøst forum, og usikkerheten om hvorvidt forbrytelsen var en tilsiktet eller utilsiktet tabbe, kan ikke ignoreres.

Det russiske utenriksdepartementet har sagt helt ærlig at det amerikanske luftangrep har vært et hjelpemiddel for IS. Dette er vesentlig faktum, og vil bli registrert i Annalene i den militære historien.

Mens Obama har bedt om unnskyldning for angrepet, hans glanseløse ambassadør til FN, Samantha Power (for et ironisk navn) var hånlig ovenfor Russlands innkallelse til ekstraordinær sesjon i Sikkerhetsrådet.

En tydelig sjokkert Vitalij Tsjurkin rapporterte at når hans amerikanske kollega møtte ham, fortalte hun ham at «hun ikke var interessert" i hva han hadde å si.

Dette i form av diplomatisk retorikk er et nytt lavmål selv for en Obama-administrasjonen, som er fullt ut bemannet av folk som forstår altfor lite om verden, for å kunne være med i den diplomatiske sektor, iallefall i første omgang.
Men mer enn bare en fornærmelse mot Russland, er dette en fornærmelse mot FN som burde være et forum for respektfull, og ikke spente diskusjoner, selv i krisetider. Igjen, Obamas menn og kvinner i FN, behandler organisasjonen som et ubeleilig vorte på forsiden av internasjonalt diplomati heller enn et viktig organ for å gjennomføre fredsprosesser.

En tabbe i denne størrelsesorden krever mer enn en "beklager" fra Obama. Det krever hva Vitalij Tsjurkin spurte etter, en full gransking av saken.

Hvis hendelsen var en ulykke, stadfester det Donald Trump som har kritisert dårlig ledelse og organisasjon innen det amerikanske militæret. Hvis det var tilsiktet, er det langt verre. Da er det et felles forsøk på å svekke kraften og moralen til de syriske styrkene som arbeider for å bekjempe IS.

Dette kommer dager etter at amerikanske spesialstyrker ble jaget ut av Syria av den såkalte "Frie Syriske Hæren".
Hvis det ikke var en tilfeldighet, da dette er en vedvarende skuddsalve i formelt udeklarert men likevel fortsettende krig som USA og andre utenlandske styrker, inkludert Tyrkia, Frankrike, Storbritannia og Gulf diktaturer har erklært mot Syria.

De har ingen rett til å være i Syria.   De har ikke blitt invitert dit.   Med mindre man gjenkjenner den islamske staten som stat, som ingen i verden har eller sannsynligvis noensinne vil, da det aktuelle området har en legitimt territorie til Damaskus.

Det virker som den vestlige slagordet "territorial integritet" gjelder bare til steder der folk demokratisk og fredelig utøver retten til selvbestemmelse, i stedet for på steder der begrepet kan bære noen vekt - når en suveren stat blir dratt i filler av utenlandske motstandere og terrorister.
Til slutt, er timingen merkelig. Angrepet fant steder timer før valglokalene åpnet i Russlands Statsdumaen og regionale valg.

Generelt få hendelser som oppstår så nær starten på et valg har en innvirkning på innholdet i et valg. Men selv det, så forblir timingen mistenkelig. USA kan prøve å å lokke Russland inn i en lang krig, og dermed forstyrre den politiske stabiliteten i Russland selv.

Men denne strategien vil sannsynligvis mislykkes, ettersom Russlands rolle i Syria har vært å hjelpe en alliert i en tid med dyp krise, snarere enn å grave seg ned på lang sikt. Russland ønsker ikke det og heller ikke Syria.
Amerika kan ikke unnskylde hendelsene med begrepet "vennlig ild" som de har gjort med tilsvarende tabber i det siste, enten de er bombet allierte britiske soldater eller sivile bryllups feiringer.
Obama har gjort det klart at han ikke se Assad som en venn, selv om Donald Trump har antydet at denne holdningen er villedende.

Obama har derfor bombet en erklært fiende, men har igjen gjort en internasjonal flause ettersom han offentlig har hjulpet IS og gjort Russland rasende, Russland som USA nettopp har meglet en syrisk våpenhvile avtale sammen med.
Våpenhvilen er nå så godt som død. Det har blitt brutt av en av sine skapere.

Se også denne videon:




torsdag 22. september 2016

22 Sept. 2016 - Før premiere på Kongens Nei og det profetiske

Jeg så filmen nå idag. Og det var en meget bra film, med dyktige skuespillere, og jeg tror de holdt seg til den historiske virkeligheten som var.

Det gjorde inntrykk på meg at når Tyskerne inntok Norge, så var det bare fordi et modig befal styrte på fortet i Drøbak, så ble Blücher senket (han gjorde egne vurderinger og ventet ikke på svar over seg). Og det reddet kongen til rømme nordover, mot Hamar og regionen rundt.

Å si nei til det tyske "diplomatiet" var ikke noe enkelt å gjøre, fordi han var avhengig av de som det norske folket hadde satt til å styre. Men når det da ble snakk om å sette inn Quisling, eller å fremme en annen lignende styre, satte Kong Håkon ned beinet, og sa nei. Tross alt, ingen av det som tyskerne ville sette inn, var folkevalgte. Og da sa han nei foran de folkevalgte, og om de ikke ville høre på ham, så ville han abdisere.

Ellers så likte jeg han som spilte kronprins Olav. Kronprins Olav var en liten hissigpropp, og synes ved flere tilfeller at den norske regjeringen var udugelig (noe de også var). Olav skjønte bedre enn regjeringen at man burde ha satt inn ett forsvar mye tidligere (ved å følge med hva som skjedde i Tyskland), så hadde man sluppet dette "sjokket" og "dipomatiske" (Les: Feige) væremåte som de opptrådte med. Kongens Nei, var historisk, og viktig for at ikke feigheten skulle vinne, og at Norge skulle bli ett apatisk folkeslag.

Men tidene har forandret seg. For ikke lenge siden, holdt Kong Harald, Kong Håkons barnebarn en tale. Hvor han sier bla.:

"Nordmenn er nordlendinger, trøndere, sørlendinger – og folk fra alle de andre regionene. Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria. Mine besteforeldre innvandret fra Danmark og England for 110 år siden.

Det er ikke alltid så lett å si hvor vi er fra, hvilken nasjonalitet vi tilhører. Det vi kaller hjem, er der hjertet vårt er – og det kan ikke alltid plasseres innenfor landegrenser.

Nordmenn er unge og gamle, høye og lave, funksjonsfriske og rullestolbrukere. Stadig flere er over hundre år. Nordmenn er rike, fattige og midt i mellom. Nordmenn liker fotball og håndball, klatrer fjelltopper og seiler – mens andre er mest glad i sofaen.

Noen har god selvtillit, mens andre sliter med å tro på at de er gode nok som de er.

Nordmenn jobber i butikk, på sykehus, på oljeplattform. Nordmenn arbeider for at vi skal være trygge, arbeider med å holde landet rent for søppel, og leter etter nye løsninger for en grønn fremtid. Nordmenn dyrker jorda og driver fiske. Nordmenn forsker og lærer bort.

Nordmenn er engasjert ungdom og livserfarne gamle. Nordmenn er enslige, skilte, barnefamilier og gamle ektepar. Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.

Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting.

Nordmenn liker Grieg og Kygo, Hellbillies og Kari Bremnes.

Med andre ord: Norge er dere.

Norge er oss."

Kong Harald den 1 september 2016

Man må huske på hva Kong Håkon VII har sagt:

"Det eneste som kan redde verden ut av vanskeligheter og alt det onde, er å vende tilbake til den gamledagse kristendom med de kristne verdier, som må gjennomsyre et folk hvis vår kultur skal bestå"

Og ved Kong Håkons Nei, så viste han vei for en tafatt feig regjering og reddet også Norges ære. Han gikk mot de folkevalgte, ettersom de folkevalgte ville trosse folkets vilje. Konge Harald har ikke kjempet mot noe, men sett selv at hans egne barn har levd ett ugudelig liv, langt borte fra Gud. Selv om kronprins Haakon hadde i ett stort intervjuv på tv for en del år siden, fortalt at Jesus var ett stort forbilde for han, så er ikke det det samme som man følge Kristus. Det kreves mer enn gode ord. Man må leve ett liv deretter.

Derfor vil også Norges kultur forgå, fordi ved Kong Haralds ord, så fornekter han fedrenes gudfryktig livsførsel, og dermed så vil Kong Håkons ord over bli en hemsko for slottet og Norge. For hvis ikke kristendommen får gjennomsyre folket, så vil heller ikke vår kultur bestå. 

Og i Kong Haralds tale, så fornekter han at Gud og kristendommen er det som vil redde Norge. Nei, han vil heller være Konge for de som tilber måneguden Allah, og de homosexuelle, og selvfølgelig alle andre. Og da opplever jeg at de ordene han har talt, har gått inn i det usynlige, inn i åndeverdenen, og innenfor Guds trone. Og Kongen bekrefter at han og folket i Norge, vil fortsette med å tilbe alle andre guder, enn å ha Himmelens Gud som den eneste Gud, skaperen av alt. Derfor tror jeg dommen mot Norge, kommer meget raskt! Norge har glemt hvem som har velsignet dem, hvem som har gitt dem rikdom, og i vår likgyldighet, overflod og syndfullhet, så vil Gud riste nasjonen, for å kunne frelse noen ut av apatien som har spredt seg i det brede lag av folket!

22 sept. 2016 - Snowdens sjokkerende avslørende sannhet bak Chemtrails


Edward Snowden, hackeren som fikk tilgang til hele det skjulte hjørnet  av Internett i løpet av tiden
Edward Snowden, USAs hodepine
på NSA, har kommet frem med detaljer om en klassifisert prosjekt for å endre verdens klima. Den sjokkerende sannheten, som han sier, er at chemtrails (kondensstriper fra fly) er en del av en velvillig program som sikter mot å motvirke global oppvarming. Ved å samarbeide i hemmelighet med drivstoffprodusenter, har regjeringens agenter brukt store kraftanstrengelser for å holde de massive chemtrailene hemmelige. Snowden legger til, "jeg bare avsløre dette programmet fordi det er ingen forglemmelse i det vitenskapelige miljøet, ingen offentlig diskusjon, og liten bekymring for bivirkninger som er godt bare kjent for noen få privilegerte personer som er interessert i å fortsette den flere tiår lange chemtrail program i hemmelighet. "

Fordi klimaendringer er en trussel mot det amerikanske landbruket, har det blitt merket som et nasjonalt sikkerhetsproblem. Med innflytelse og samarbeid med Monsanto, et hemmelig Geo-ingeniør labratorium kalt  Muad'Dib  har vært i drift siden slutten av 1960-tallet, og chemtrail programmet blir ofte referert som, av innsidere,  som deres "kronjuvel". Muad'Dib har som mål å beskytte Nord-Amerikas klima for enhver pris - selv om det betyr at det akselererer forørkning av ørken i Sahara eller spredning av kreftfremkallende spormengder over lett befolkede områder. Andre bivirkninger som forskere ved det hemmelige Muad'Dib Geo-ingeniør Labratoriumet har forutsett, inkluderer tørke i Amazonas og kraftige stormer langs østkysten.

Snowden deler avgjørende dokumenter med The Internet Chronicle , men av hensyn til rikets sikkerhet, kan bare hans vurdering bli publisert. Disse dokumentene inneholder referanser til forskere som helt sikkert vil bli målrettet av utenlandske kontraspionasje, og deres kunnskap er avgjørende for USAs kortsiktige overlevelse.

Snowden sa: "Hvis dette programmet ble stoppet, forskerne bak det ville tro at i løpet av bare ett år det nordamerikanske klimaet ville komme ut av kontroll, og uår vil føre til en rekke ødeleggende sultkatastrofer som raskt ville avbefolke kjerne områdene i byene. "

Fordi programmet er utført i en slik massiv skala, kan skeptikerne nok finne Snowdens historie utrolig. Men Snowden forklarte at chemtrail programmet har vært utrolig lett å skjule, spesielt i samarbeid med Flyenes oljeselskaper, en viktig del av det militære-industrielle komplekset. Snowden sier, "De kjemikalier som blir sluppet ut av passasjerfly har vært introdusert skjult som tilsetningsstoffer ", angivelig for å øke effektiviteten. Bare når flyet  kommer ned til cruising hastighet gjør varmen og det atmosfæriske trykket at det forårsakes en kjemisk reaksjon som syntetiserer det topphemmelige karbon-fangst molekylet (eng.: carbon-trapping molecule). Denne prosessen er ufullkommen, og mange av de biprodukter er utrolig farlig selv i spormengder. Det farligste er at selv om chemtrails holder klimaet i USA rimelig stabil, er innbyggerne bombardert hver dag med en usynlig regn av karbon-ladete molekyler, og effekten på helse er helt ukjent. "

onsdag 21. september 2016

20 mars 2016 - Det store frafall

Når det gjelder læren om bortrykkelsen, så lærer 2 Tess 2 dette:

"....når det gjelder vår Herre Jesu Kristi komme og vår samling hos ham:.........for først må frafallet komme og syndens menneske åpenbares, fortapelsens sønn....."

Frafallet, på gresk "he apostasia", og kan også oversettes "å forlate ett tidligere ståsted". Man rett og slett faller av og går ut av nåden. Men det skumle med en god del av dette frafallet, er at mange tror ikke de er frafalne.

En modningsprosess
Når jeg var nyfrelst, så var jeg temmelig enfoldig, og trodde at alle som hadde et kors rundt halsen, var kristen. Etter å ha vært med i flere menigheter over mange år, så har jeg ofte satt spørsmål med ubehagelige ting jeg har opplevd fra andre kristne. Jeg ble nok behandlet dårlig i verden som ufrelst, men likevel, den kampen jeg har hatt som kristen, har vært verre. Å bli falt i ryggen igjen og igjen hele tiden av såkalte søsken, har tegnet opp ett mønster, som Ånden senere har gitt meg små åpenbaringer på (Selv ekte søsken kan falle i ryggen, og vi tilgir de for det. Men det er snakk om noe dypere enn kun å falle i ryggen. Heller hvilken ånd som driver dem). Dette jeg deler nå, er endel av det jeg tror Ånden har vist meg.

Den falske kristne
Paulus når han ramser opp sin motstand og forfølgelse pga sin tjenste som apostel, så ramser han opp dette :

"Ofte har jeg vært på reiser, i farer i elver, i farer blandt røvere, i farer fra mitt folk, i farer fra hedninger, i farer i by, i farer i ørken, i farer på hav, i farer blandt falske brødre," 2 Kor. 11:26

Man skulle tro det var farligere for en kristen å havne blant røvere og folk som hater en, men han ramser opp alt dette ubehagelige på lik linje med å komme i nærheten av falske brødre. Mennesker som kaller seg kristne, som var i menigheten, som snakket om Jesus, som kunne profetere, fungere i Åndens gaver, helbrede i Jesu navn. Alt var så likt, men likevel, så var det en alvorlig feil i disse menneskene, som om man ikke avslørte dem, så kunne de få deg til å falle fra.

Litt råttenhet sprer seg til alt som er friskt
Fordi Bibelen lærer i 2 Kor. 5:

"Vet dere ikke at en liten surdeig syrer hele deigen?  Rens derfor ut den gamle surdeig, så dere kan være ny deig, likesom dere er usyrede! for vårt påskelam er jo slaktet: Kristus.  La oss derfor holde høytid, ikke med gammel surdeig eller med ondskaps og ugudelighets surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød!" 

Altså det skal bare litt surdeig for å la den synden påvirke hele menigheten. Om du har en falsk kristen, så vil den påvirke Guds nærhet og lysestaken (kallelsen) til menigheten, og påvirke menneskene i menigheten. Om du tar 100 kg. friske epler og legger det sammen med ett råttent eple, blir da det råtne eplet friskt? Nei, det råtne ødelegger alltid det friske. Det er en prosess, men etterhvert så blir alle de friske eplene påvirket, mer eller mindre.

Ulike påvirkninger alt ettersom hva Gud har gitt i forvaltning til ulike menigheter
Men i Guds menighet så er også dette avhengig av hvor mye kraft som er i menigheten. Om det er mye kraft, og Gud virker mektig, og folk blir frelst, så kan dette få større konsekvenser med falske kristne i menigheten. På sikt vil det påvirke i negativ retning, hvor man rett og slett mister etterhvert fokuset og sin første kjærlighet. Jeg tror ikke at nødvendigvis alle blir frafalne, men det kan påvirke deg likevel. Sånn at du mister seieren, åpner opp for urene ånder, ekteskapet sliter/ryker eller at barna dine blir påvirket negativt. 

Peter konfronterte mennesker som døde
Da Peter konfronterte Ananias og Saffira i Ap.Gj. 5, så er det få som forstår hvor farlig disse 2 menneskene egentlig var. Deres synd sto i fare for å spre seg raskt, og stoppe vekkelsen. Fordi Peter var i Ånden, så avslørte han dem. Og de døde, for at Gud skulle skape skrekk i andre som ønsket å forsøke å stoppe det Ånden gjorde. For løgnåndene som var i Annanias og Saffire ville ha spredd seg og stoppet vekkelsen, og mange av de Brevene i NT som vi idag kjenner, hadde kanskje aldri blitt til. Du må ikke glemme at det var viktig for Gud at alt ble riktig til å begynne med, sånn at Menigheten kunne lage en sterk grunn for fremtidige generasjoner. Uansett, Gud kan også i vår moderne tid, gjøre det samme, om det er mennesker som truer en vekkelse, og dermed hindrer mennesker å bli frelst. Å stoppe en vekkelse er alvorlig, fordi vekkelsen er til først og fremst for de ufrelste som kan bli reddet for evigheten, men også for å Guds Hellige så de kan våkne av sin søvn.

En menighet som har fått mindre lys
Men i en menighet som har mindre lys, kanskje ikke så mye Guds kraft, men holder seg trofast til Jesus og Hans Ord, så vil falske kristne få mindre makt. om de da ikke kommer i posisjon. 

Jeg har sittet i møte, hvor en brennende evangelist forkynte. Nå hadde jeg vært på møtene hans i uken, og det var meget sterkt. Men det er viktig å bemerke at bare de mest sultne kom, og Ånden fikk fritt spillerom. Men på Søndagsmøtet, så var bremsene på. De religiøse kom for å gjøre sin ukentlige plikt, og andre mennesker kom på besøk som hadde med seg mye urent. Jeg vet det, for jeg satt bakerst, blant mennesker som kom inn, og det ble en skikkelig åndelig tung tåke. Vi følte at vi var midt i en krigssone. Og stakkars evangelisten, som merket at noe ikke var som det skulle, forsøkte å rette profetiske ord til visse mennesker. Men det fantes ikke nok kraft for å bryte igjennom. Her burde man kanskje hatt forbedere under møtet, som kunne krige og stride i Ånden, sånn at Åndens kraft også kunne virke og slå igjennom til de som virkelig trengte å høre det.

Forskjellen på en sterk seiersrik menighet, og en svak men som holder seg sterkt til grunnene (men som oftest er skeptisk til å gå dypere inn i evangeliet), er deres forståelse av det åndelige. Men jeg har også sett sterke menigheter, som har hatt vekkelse og mye åpenbaring, som har falt helt på ryggen. Fordi de ikke bygget sterkt nok fundament i troen, til å vandre i ydmykhet.

Ønsker du virkelig vekkelse....????
Jeg møter kristne hele tiden som ønsker vekkelse. Men jeg møter veldig, veldig sjelden kristne som vil betale prisen for en vekkelse. For med en gang du starter noe hvor Ånden flyter og mennesker blir opprettet og folk frelst, så vil djevelen bruke all sin oppmerksomhet på deg og det som skjer. Det er ikke morsomt når folk begynner å vende seg mot deg, mennesker som før likte deg godt. Både kristne, naboer, arbeidskamerater etc.

Jeg har også observert endel merkelig som har skjedd når ilden kommer i små mengder på en plass: Onde ånder sender kristne fra andre menigheter, med urene ting i sine hjerter, og med en gang de kommer til en gjennombedt plass med en viss mengde ild, så forsvinner ilden mer og mer gradvis. Og det blir dødt. Her må menigheten be om at den profetiske tjenesten må fungere, og be om at Herren gir oss Gaven til å skille ånder!

Og de som opprinnelige ba om vekkelse, klarer ikke å tro at disse er kristne er feilprogrammert (de tilber en annen Jesus enn bibelens Jesus, ettersom de fornekter mye av det de første kristne lærte. Om ikke i ord, iallefall i handling), og istedenfor at pastoren/lederen/eldste konfronterer mennesker, så setter man de i posisjon. Og ilden forsvinner helt.

Jesus skilte ut sin flokk
Om du virkelig vil ha vekkelse. Så må du forstå hvem kristne du kan ha rundt deg, og hvem kristne du må holde unna. 

I Johannes 6 gjorde Jesus en utskillelse av det ekte og det uekte. Om du leser nøye igjennom kapittelet, så med Åndens kraft, og Guds Ord, så skaper Han en støtesten for de som ikke vil gå den ekstra milen sammen med Jesus, og de som ikke forsvinner, er de som ikke har noe annet sted å gå, enn der hvor Jesus går.

Johannes sier på slutten av kapittelet "Mange av hans disipler sa nå, da de hørte det: Dette er en hard tale; hvem kan høre den?" og "Derfor drog mange av hans disipler seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham" Vers. 60 og 66

Jesus spurte også Hans utvalgte: "Jesus sa da til de tolv: Vil også dere gå bort?  Simon Peter svarte ham: Herre! hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord,  og vi tror og vet at du er Guds hellige." Vers 67-69. Men det var enda en til i følget, som heller ikke var en som skulle nå frem til de Evige, nemlig Judas. Og til det sa Jesus "Har ikke jeg utvalgt dere tolv? Og én av dere er en djevel." Vers 70.

Judas, en av de utvalgte, som falt fra
Judas er ett interessant studium. Fordi han begynte så riktig som så mange andre kristne gjør. Han ba for folk, og fikk se at de ble helbredet. Han var nær mesteren, og så ting som vi andre troende kan bare misunne. Men etterhvert skjedde det ting i hjertet. Han begynte å stjele, og ble en byrde for hele fellesskapet. Det står ikke om Jesus konfronterte han med det. Men etterhvert så ble grådigheten en støtesten for hans eget hjerte, han forrådte Jesus, og fikk 30 sølvpenger, noe som var mye penger på den tiden. Men han fikk ikke mye glede av de pengene. Han døde kort tid etter, og gikk til Dødsriket for evig pine. Han som andre falske kristne som har dødd, må avvente dommen foran Guds trone, mens de blir pint i Dødsriket. De får aldri hvile eller ro noen gang. De er evig fortapt.

Falsk kristendom er en del av det store frafallet 
Så falske kristne og det store frafall er ofte nær hverandre. En falsk kristen kan bare avsløres på frukten av det han gjør, og de ordene han deler. Det finnes mange tjenestegaver idag, meget kjente, som jeg har en sterk mistanke om fungerer i en falsk tjeneste, men fungerer enda i Åndens gaver. Dette skaper stor forvirring blant kristne. Det har tatt meg mange år og forstå. Men Gud angrer ikke sin nådegave. Så om en kristen går fra å være ekte, til falsk, så kan de fungere lenge i Åndens gaver som helbredelse, profeti (tenk på Bileam som profeterte så sterkt, enda han var frafallen da i sitt hjerte) og andre av Åndens gaver. Men du vil merke at forkynnelsen deres er svak, og uten den støtestenen som ligger automatisk i Ordet. Man velger ut bibelvers som passer til ens egen livsstil, og går aldri inn på den "negative" siden av Guds Ord. Dvs. Ord som kan støte deres egen livsstil og valg.

Rikdommens bedrag
Men frafall i endens tid vil komme innad i menigheten. Og i Vesten så vil mye av frafallet komme gjennom vår rikdom og overflod. Det er meget vanskelig å holde seg brennende og nær Jesus når man har de fleste materielle behovene møtt. 

Et skjult frafall er som et ekteskap som går mot skilsmisse. Utad ser det bra ut, men på innsiden er det liten eller ingen kommunikasjon mellom partene, unntatt når det gjelder praktiske ting. Ett frafall i en kristens hjerte begynner med at man slutter å kommunisere med Gud i det private. Man mister gløden i å lese Guds Ord. Men man går i menigheten av en gammel vane, hører velkjente prekener, møter venner, man er med på fester i menighetens regi, leder ting i menigheten, ber for syke etc., men har mistet seg selv og har stort sett aldri kontakt med Gud, unntatt når du synger lovsanger i menigheten eller er på sterke møter.. Og har bare blitt benkefyll. Og har mistet din åndelige kompass. Du bruker mer og mer tid på TV, ser dårlige ting på internett, ser filmer som forurenser deg på innsiden, du blir mer og mer kynisk i hvordan du behandler mennesker, du glir sakte inn i en tåke hvor du ikke vet opp eller ned på rett eller galt. Og du blir irritert når Ånden beveger seg sterkt i menigheten, eller når bønnemøtet tar helt av.

Den andre siden, er når man er hengitt til alt kristen aktivitet, er med på alt, man er positiv (oversøt, gjerne med mye smisk i bakhånd), du snakker ett uvirkelig Facebook språk, du står på andre rad og lovpriser Gud så alle ser deg, du er ivrig, men iveren er mer enn side for å få menneskers oppmerksomhet, enn Guds oppmerksomhet. Når du går hjem, så venter samboeren på deg. Eller du er en "fri" sjel, som går på diskotek, eller alkohol sammen andre kristne venner, og vet ikke at Ånden har forlatt deg. Fordi du ikke søkte Ham i oppriktighet og med ærlighet.

For hvordan din tro er, er hvordan du er privat sammen med Gud, når ingen ser deg, og hvordan du behandler din neste.

Gud har ingen perfekte barn, Men kristendommen handler om at du er på vei, men spøsrsmålet er hvor du er på vei:

"Den forstandige går livets vei oppover for å unngå dødsriket der nede" Ords. 15:24.

Så lenge du ser at Gud har forandret deg, hele veien. Du kan se deg tilbake, og du vet at det som skjedde for 1 år siden, vel, der er du ikke lengre. Gud har gjort mange ting i livet dit siden da.

David Wilkerson
Jeg nevnte problemet med overflod lengre opp. I boken "visjonen" fra 1973 med David Wilkerson, har han et kapittel som tar opp "Jobs" prøvelser blant endetidskristne. Men istedenfor å sende ulykker og smerter over disse kristne, så ønsker djevelen at Gud velsigner Hans barn med mange, mange rikdommer, jorden rundt reiser, ferier, masse bilder, god lønn, mye mat, drikke etc., noe som gjør jobben så mye lettere for djevelen.

Wilkerson går også inn på at fremtidens store synd, vil bli at folk blir fremmede for Gud. Altså de fleste faller ikke inn i store synder, selv om mange også gjør det. Men de blir fremmede for Gud. De går på underholdning, som de før tok avstand fra. De ser på tv-program, kino, går på fester ol., og de synder ikke stygt for Gud, men blir fremmede for Ham. De bruker tiden mer på denne verden, enn tid med Gud. Dette skaper frafall, og dette kan også være med å skape en falsk kristendom.

Vi ser at i flere av Megakirkene i USA, så er det lagt opp til at menigheten får sine behov møtt, dvs. om noen liker Kino, så får de det tilbudet, om de liker dans, får de dans på møtet, om de liker kor, får de høre kor, preknen er kanskje bare på 20 minutter, de snakker bare om de "positive" sidene av bibelen, ikke de som støter etc., men de får sjelden eller aldri få høre at de må omvende seg og bære sitt kors. Dette er ett usunt evangelium, og jeg har sett at dette også har spredt seg til en del av de kristne menighetene i Norge.

Vi må ikke glemme Emmanuel Minos advarende budskap som han leverte til menighetene, fått av en kvinne fra Valdres. Denne advarte mot lykkekristendom, og at det ville bli tomt i bedehusene. Bare nød og bønn og omvendelse kan skape Guds Ild.

tirsdag 20. september 2016

21 sept 2016 - Historie til nåtid: Islamistisk terror- fra Sicilia til København

Av Terje Carlsen, frilansjournalist
I det 8. århundre sto nordafrikanske jihadister bare 10 mil fra Paris. I 1300 år har folk i Europa,
Midtøsten og Afrika vært hjemsøkt av islamistisk terror fra mennesker fra Maghreb-regionen, slik vi har sett den i London, Madrid, i In Amenas, Paris, og nå sist i København.



Angrepet mot Kruttønden i København og en jødisk vakt ved konfirmasjon i den danske hovedstaden føyer seg inn i en rekke jihadistiske angrep mot Europa gjennom 1300 år. Jihadisme er en indre og ytre plikt som noen muslimer oppfatter de har ifølge Koranen, og som på det ytre plan er imperialistisk i sin natur.

Jihad, eller hellig krig, i islams navn går langt tilbake. De islamske erobringene er betegnelsen på arabernes ekspansjon etter den islamske profetens død. Midtøsten, Nord-Afrika og store deler av Sør-Europa ble erobret og islamisert. Den lokale befolkningen ble tvunget til å konvertere fra kristendom, eller jødedom, til islam, eller de risikerte å bli halshugget av arabiske krumsabler. I 732 sto de muslimske erobrerne bare 10 mil fra Paris, inntil de ble stanset av den frankiske kommandanten Charles Martel, som stoppet dem ikke langt fra Poiters (Bostom, Andrew 2005). Dette var i det store og hele muslimer fra de samme folkestammer i Maghreb-regionen i Nord-Afrika som angrep gassanlegget i In Amenas.

Store deler av Sør-Europa ble omgjort til emirater i middelalderen. Kristne ble gjort til slaver, eller dhimmis, det vil si annenrangs borgere. Men et sted fikk de islamistiske erobrerne virkelig prøvd sin tro og sin moral til å sloss, nemlig på Sicilia. Sicilianerne er et stolt folkeslag som ikke lett lar seg underkaste andre. De kjempet da også som løver mot islamistene – som i det 8. og 9. århundre slo til sjøveien mot de sentrale livsnervene på øya som byene Catanya, Siracusa, Palermo, og Taormina, der de brente avlinger og hugget ned barn, kvinner, syke og friske menn.

Særlig hjerterått var angrepet på Siracusa i 878 ifølge den amerikanske forskeren, legen og forfatteren Andrew Bostom. I boken The Legacy of Jihad (2005) beskriver han – basert på europeiske og arabiske kilder – ganske detaljert hvordan islamistene for frem i sin hellige krigføring. Den arabiske lynkrigen møtte imidlertid også der stor motstand. Borgere kjempet side om side med garnisonens folk. Først etter ni måneders beleiring, måtte Siracusa legge ned våpnene.

Etter å ha nedkjempet de heroiske sicilianske soldatene, gikk de løs på lokalbefolkningen. En rekke mennesker som syke, gamle, kvinner og barn, og som hadde søkt tilflukt i Den hellige frelserens kirke, ble regelrett hogget ned med arabiske krumsabler. Etter denne udåden fortsatte de sine herjinger gjennom byen, og slaktet ned for fote de som ikke i siste øyeblikk lovet å konvertere til islam. En uke etter massakren, gjorde imidlertid de modige tilfangetatte sicilianerne opprør mot de nye herskerne. Resultat: 4 000 mennesker ble slaktet ned, ifølge krøniken til al-Bayyan (Bostom 422:2005).

De skrekkelige scenene fra Siracusa gjentok seg i by etter by. I 902 inntok den fryktede krigsherre Ibrahim in Ahmad byen Taormina som ligger på de høye klippene ved kysten øst for Etna. Her gjentok barbariet fra Siracusa seg. De overlevende måtte nå innordne seg regler som gjorde dem til annenrangs folk. PhD David Gress skriver i en kronikk i Jyllandsposten i 2006: ”(…) det er endnu et forhold, der strider mod en av de mest hårdføre historiske legender, som våre dage hylder, nemlig at den middelalderlige islam var tolerant, mens kristendommen ikke var det”.

I perioden som fulgte, kom det i stand en omfattende slavehandel, med Sicilia, og Venezia som det største slavemarkedet i Sentral-Europa. De som var involvert i handelen med kristne slaver til Nord-Afrika (Maghreb) var oppsiktsvekkende nok kristne handelsmenn i de kommersielle sentraene i Napoli og Amalfi. Jødene som tidligere – på grunn av eksklusjon fra jordbruk – var sentrale i handelen med de muslimske nordafrikanerne – var nå blitt marginalisert av de kristne handelsmenn som følge av forfølgelser. Disse handelsmennene var også sentrale håndlangere da islamistene erobret Sicilia (Karsh, Efraim 2006). Slavehandelen med hvite europeere fortsatte under det osmanske riket.

Den senere norske kongen Harald Hardråde (Olav den Helliges halvbror, og Sigurd Syrs sønn), var i sin tid som leiesoldat for den bysantiske keiseren med i flere angrep på Sicilia, mot de islamistiske makthaverne i Siracusa, Catanya og Palermo. Ifølge Snorre Sturlasson (1979:484) skal den fryktløse og listige Hardråde, som skal ha klatret helt opp til regimentsjef i Bysants, ha erobret en siciliansk by ved å fange fugler som hekket i bygårdene for så å kline voks og høvelspon på dem, sette fyr på, for så å la dem fly tilbake til redene under takmønene i byen Slik brant byen ned.

Harald Hardrådes angrep på islamistenes festepunkter på det han kalte Sikiløy, var begynnelsen på slutten for de hensynsløse erobrerne fra Maghreb-regionen. Nå ventet en gullalder for den vakre øya. Det normanniske kongedømme på Sicilia, som varte til 1192, ”anses for det absolutte højdepunkt i Siciliens historie. Politisk og administrativt var normannerriget Europas mest udviklede stat” (op.cit.). Hvordan kunne en slik positiv kraft utvikle seg etter hundreår med islamistisk terror. Det finnes flere svar på det. Men en av grunnene er at sicilianerne aldri lot seg beiseire.

En forklaring som er gitt, og som David Gress gjengir i Jyllands-Posten, er at Sicilia i motsetning til Spania, Midt-Østen og Nord-Afrika bestod av mange byer, noe som forsinket erobringen. Derved ble øyas gamle kulturmønstre i større grad bevart. Men den islamistiske terroren på Sicilia må likevel ha vært svært traumatisk for innbyggerne. De ulike formuttrykkene i arkitekturen forteller riktignok tydelig at Sicilia har vært et brennpunkt mellom øst og vest. Men den mauriske delen av byrommene i Palermo, Siracusa og Taormina er i stor grad “overmalt” med kristen symbolikk. En kan betrakte dette som en slags dementikultur, overlesset som den er med kristen symbolikk. Det er forståelig ut ifra sicilianernes historiske erfaring.

Mange mener at radikale muslimer ikke er så brutale i dag som for 1000 år siden, og at bildet er mer nyansert. Selv i svært strenge islamske regimer har man adoptert den vestlige økonomiske diskursen i handel med olje. Men jeg tror det handler mer om en identitetspolitisk verdikamp som er like gammel som historien: Den mellom synden og moralen. Eller sagt med andre ord: Holdningene til sex, ekteskap, likestilling, abort, skilsmisse og homoseksuelle. World Value Survey viste da også i en rapport fra 2003, at demokrati som styreform nøt presis den samme brede oppslutning blant folkene i vestlige og muslimske land (82 prosent). Derimot åpnet det seg en kjempekløft i synet på kvinnelige ledere, skilsmisse, homoseksualitet, kvinnekamp, og andre frihetsverdier som ytringsfrihet. Mens henholdsvis 60 prosent og 53 prosent av de vestlige befolkninger hadde en høy grad av toleranse for skilsmisse og homoseksualitet, så var tallene kun 35 og 12 prosent i de muslimske landene. Den mest interessante oppdagelse i rapporten var dog at verdiforskjellene omkring det seksuelle ble større jo yngre generasjoner man sammenliknet (Kongsgaard 2004). Jeg har ikke tall som forteller hvordan holdningene til slike stridsspørsmål er i dag. Men det er klart at kvinnelig frigjøring og seksualitet må være noe av bakteppet for terror. Her har islamismen, sammen med voldsforherligelsen, en klar parallell til nazismen.

Terroren i Paris og København, og likvideringen av mennesker i Syria og Irak der IS har sin base, har en klar parallell til terroren på Sicilia fra det 9. århundre og utover. Det samme fandenivoldske hatet mot Europa ser vi i jihadistiske miljøer i dag. Så lenge de omkringliggende landene ikke har robuste statlige institusjoner, vil regionen rundt Middelhavet forbli ustabil og opphav til mer terror. Tatt i betraktning av at omtrent 10 prosent av europeiske muslimer støtter jihad og terror, har Vesten en formidabel oppgave foran seg.