Korset - Veien til Gud

Korset - Veien til Gud

mandag 20. februar 2017

20 februar 2017 - Rune Edvardsen, fariseerne og den profetiske tjenesten

Rune Edvardsen kom med denne listen, over de han mente var dagens Fariseere:

-Ynder seg med Gudfryktige salvede folk
-Ynder seg i ekstern rettferdighet
-Beveger seg ikke ute blant syndere
-Driver med hersketeknikker
-Kritiserer andre i detaljer
-Lever i regler og bruker regler mot andre
-Er motivert av sjalusi og hat
-Er mistenksomme og tenker det verste om andre
-De er harde og lite hensynsfulle med ord
-Som regel har de ikke familien med i sin tro
-De blir fort sure og tåler lite
-De er åndelig blinde
-De er hyklere
-Forsøker fange andre i ord
-De har harde hjerter
-Har kunnskap men ikke lydighet
-Praktiserer ikke det de forkynner
-De legger tunge byrder på andre
-De søker ære og skryt av andre
-De tror hellighet er i hvordan du kler deg eller ser ut
-De elsker posisjoner og titler
-De utnytter svakere grupper og bryr seg ikke om fattige
-De ber lange bønner der de kan sees
-Fariseerne tåler ikke nåde forkynnelse
-Tolker skriften uten åpenbaring fra Gud
-Fariseerne er opptatt av loven
-De har ingen nåde, rettferdighetssans eller trofasthet
-De er opptatt med mygg men svelger kameler
-De er opptatt av flertallets meninger
-De elsker penger og verdier uten å dele
-De ser seg selv bedre enn andre
-De opphøyer seg selv og ser ned på andre
-De kommer med beskyldninger om andre
-De forfølger dem som ikke tenker som dem
-De bryr seg ikke om å vinne mennesker
-De elsker sine tradisjoner mer enn Guds ord
-Fariseere rettferdiggjør seg selv

Jeg ville gjerne være enig med Edvardsen om det han skriver, men samtidig så tror jeg heller at dette er en liste over de som selv kritiserer han og Sarons Dal. Jeg synes at den listen han ramser opp, passer bedre på det norske lederskapet i mange ulike menigheter, som ofte ytrer seg i media. Kanskje det også passer til han selv? Eller er han en som har fjernet bjelken i sin eget øye, og forsøker å dra ut flisen av sin bror? Jeg opplever enda at det sitter en bjelke der, men, men, jeg kan jo ta feil......

Fariseerne ble startet ut av en vekkelse
Husk at Fariseerne var startet via en vekkelse. Det var en vekkelse som var forsurnet. Og når vekkelsen forsurner og stanser, så går man tilbake til ett system, som her, jeg vil kalle en usunn menighetsstruktur (jeg kaller deres gudshus menighet, ettersom GT snakker ofte om menigheten). Eks. ble de enige om at alle som Bekjente Jesus som Messias, skulle støtes ut.av synagogen, som er ett bilde på dagens system: Den lokale menigheten. 

Jesus var hva jeg ville kalle en meget skarp kritiker av fariseerne. Fordi deres menighetsstruktur fikk folk bort fra Guds Ord, og bort fra fellesskap med Gud, JHVH. Deres lære var en fullstendig surdeig, og tok man imot det, så ble de disiplene "helvetes barn, to ganger verre enn de selv" Matt. 23.

Jesus overholdt Loven
Men var det Loven som var problemet? Nei, Jesus overholdt Loven, sånn som Gud mente at man skulle holde loven, i bokstav og i Ånd. Jesus var først og fremst en jøde, og måtte forholde seg til Loven, men var aldri lovisk, som folk som Edvardsen er redd for. Det var ikke Loven som var problemet, men alle reglene som de hadde innført, som satte Loven ut av funksjon, så det passet bedre deres menighetssystem. De tilpasset loven de gamles overleveringer, og Jesus kritiserte dem for det!

Endetidens forførelse er Lovløshet

I endetiden sier Jesus at "Mange profeter skal da stå fram og forføre mange Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos mange" Matt. 24:11-12.

Så endetidens forførelsen er ikke loviskhet, men lovløshet. Og loviskhet er selvfølgelig feil, fordi du da vil tvinge folk til ytre omvendelse, uten at Ånden  får røre ved folk, så man omvender seg fra hjertet. 

Ja, fariseerne var tvingende i sin tro, men de var også lovløse, ettersom de i bunn og grunn ikke tok Guds Ord og Budene på alvor, og verst, de satte ikke Gud fremst!. Men endetidens forførelse, handler om at du får lov til det meste, fordi Gud Dømmer deg ikke! Og ingen skal si til deg at du synder, fordi da er de bare fariseere og loviske!

Hvor kommer ulven inn og får forført fårene?
Så hvor kommer da ulvene inn i bildet, de som kommer og river fårene fra hverandre, og skaper frafall i menigheten. Fordi Paulus snakker om det store frafall i 2 Tess. 2. Hvor kommer da det fra? Jo, innefra, inne i menighetene (Se Ap. Gj. 20:28-31) Gjennom falske lærere, bøker, videoer, eller ledere som nekter å underordne seg Gud. Det skremmende er at ett bokforlag som Hermon, tar inn hummer og kanari i sitt sortiment, og dermed skape avvik og forvirring for folk som er ny på veien, som er utrygge i sine Tros grunnvoller, som er bygd ene og alene på Bibelen! Eks. på en forførende bøker er Rick Warren, som blir rost i skyene av kjente norske forkynnere. Skremmende sier nå jeg! Les denne artikkelen om Rick Warren.

De såkalte fariseerne er ikke problemet
Det er ikke de som står utenfor og ser og kritiserer feil med menighetssystemet. De har jo egentlig ingen makt til å påvirke, annet enn at de sier hva de mener. Noen har rett, og noen har feil. Så hvorfor står de utenfra og peker på feil i menighetssystemet? Fordi noen av dem, har Gud oppvakt, så de ser hvordan satan har sluppet inn, og de ønsker at man skal vende om til Gud, og slutte å spre vranglære om hvem Jesus er! Mange menigheter idag har skapt ett falsk bilde av Kristus, og når de da hører noen som sier Sannheten, så blir de forvirret. For det rokker med deres falske grunnvoll. Og mennesket er sånn at det første de lærer i menigheten, det holder man gjerne fast på hele livet. Og det er bra det, om den læren har bygd sitt fundament på Ordet alene. 

Mot Nåden?
Så er vi imot Nåden? Nei! vi elsker nåden! Uten nåde, hadde vi vært fortapt! Men nåden tukter oss til å vende om, når Herren peker på ting, sånn at vi kommer inn i sentum av nåden, der Kristus alene blir opphøyd! Altfor mange kristne beveger seg i perferien av Nådens grenser, og man vet virkelig ikke om de er frafalne eller søsken i troen.

De lokale menighetenes lederes avvisning av profeten
For ikke lenge siden så kom den profetiske boken "22 juli profetien" ut, og den kan ligne mye på boken til Jonathan Kahn "Profetien". Profetien til Kahn ble publisert på Hermon, og mange leste den. Og mange roste den i skyene. Men når "22 juli profetien" kom, med Jeremy Hoff, så ble den ikke publisert på Hermon, eller rost i skyene, den ble "hugget" i stykker av kjente åndelige ledere i kristen Norge, og sett på som fordømmende ol. 

Fordi? Fordi budskapet om ett annet lands skittentøy, kan vi gjerne lese,  og se at dommer kan komme, så lenge de er pakket inn i en slags roman-stil. Men nå kom budskapet nært til oss selv, til ett stort sår i Norge, etter at 77 mennesker ble drept! Da takler vi det ikke! Fordi vi forstår ikke egentlig hva som skjedde i det usynlige, og grunnen til at det skjedde! Akkurat som boken "Profetien" pekte på ett lands synder og umoral, så gjør også "22 Juli profetien" det samme. Så hva er egentlig kristenheten i Norge redd for? Hva er Selbekk redd for? At mennesker skal få dårlig inntrykk av oss kristne? At folk skal forfølge oss? Eller hate oss? Men da er det jo mennesker som råder over vårt Gudsliv og Tro, noe som også fikk Kong Saul (les 1 Samuelsbok) på fall, bort fra nåden og er nå i det evige Mørket pga sine synder!

Min opplevelse, var at Dagen redaktøren ville heller ha en pluss i margen hos mennesker, enn hos Gud i himmelen. Jeg så "diskusjons"programmet på TV-Visjon, med Hoff og Selebekk, og jeg må si at Selbekk var meget teologisk svak, og kom med mye humanistiske tanker. Og det er skremmende med tanke på hvor mange mennesker avisen Dagen når i Kristen Norge!

Profetens tjeneste har ofte blitt en ensom vandring
Grunnen til at mange mennesker sitter alene hjemme og skriver kritiske Ord mot eks. det etablerte menighetssystemet, er fordi de har blitt forkastet av det, av ledere som ikke ønsker å høre Sannheten. Jeg vet det, fordi jeg har sett det selv på altfor nært hold! 

I en lokal menighet, så blir det til tider frelst mennesker som har profetiske gaver. De har ikke bedt om det, men det er en gave som har ligget i dem fra de lå i mors liv. Men i menighetene i Norge så finnes det omtrent ingen fungerende profeter, og det er heller ingen som kan fostre de nye barna i Kristus, til å utvikle gavene. Selv om de går bibelskolen, så lærer de lite om hva en profet er, fordi mange lærere fornekter den gamle testamentets profet, og tror den er avskaffet. 

Og om dette mennesket ser ondskapen og forstår den (det er nettopp det den profetiske gaven gjør) og begynner å si i fra, så begynner problemene å tårne seg opp. Og fra da, så blir gjerne stemningen mer og mer anstrengt mot denne profet-spiren. Og ofte så velger da dette mennesket å gå ut av menigheten, eventuelt legge seg lavt i menigheten, skrive anonyme blogger. Jeg sier ikke at flere av disse er de mest viselige menneskene som finnes, men hvordan ville du ha utviklet deg, om du hadde blitt forkastet av den såkalte kristne lokale menigheten og overlatt til deg selv, fordi du ikke var "positiv" nok! Og menneskene i menighetene fikk ikke høre Sannheten, fordi de ønsket ikke at folk skulle bli "negativt" innstilt. Ledere som hindrer det profetiske Ordet, får ett stort ansvar innenfor den Evige!

Guds profeter
Vi må huske at Jeremias tjeneste var en ensom tjeneste, men han var midt i Guds vilje. Selv familien kunne han ikke stole på. Det er nettopp sånn det er i forfalls tider.

Johannes Døperen kom også ut fra Ødemarken (som betyr der Gud taler, ut fra ensomheten) og skapte en vekkelse, og pekte på Messias, Jesus! Han var høyst orginal, men likevel, så var han en profet. Og hadde Rune Edvardsen hørt Johannes Døperen, så trolig hadde han brukt samme karakterisering av han som han skrev i starten av innlegget. Men Jesus, som dømte ingen på det ytre (måte å snakke på ol), talte varmt om Johannes Døperen. Og det finnes tjenester i dagens Norge, som blir nedverdighet av såkalte hyrder som holder de Profetiske ordene borte, som Ludvig Nessa!

Norsk kristenhet i krise
Jeg mener at det offisielle kristenheten i Norge er i krise, fordi vi har et humanistisk lederskap, som er mer opptatt av det "positive", enda Bibelen nevner ikke ordet positiv eller negativ. Bibelen snakker om det som er godt og  ondt. Og jeg hører aldri om noen som snakker om onde (og falske) mennesker! Enda jeg har sett litt for mye av det, rundt overalt, spesielt fra ledere, som får ukritisk spre vranglære inn i menigheten, baksnakke, leve i hor, kritisere, dømme, flørte med fremmede kvinner, Skilsmisse og gjengifte etc! Og ja, ingen er fullkomne, men dette blir resultatet når folk ikke er interessert i å gi Jesus alt av sin svarte baggasje, er at folket blir påvirket av lederens dårlige moral. Jeg sier ikke at det er sånn overalt. Men det finnes litt for mye av det, og ingen våger å gjøre noe med det!

Gud reiser om sine ildprofeter, gjerne fra rennestein
Da reiser Gud opp profeten, og han kan ta ett menneske i rennestein å gjøre de til en profet og apostel, om ikke menigheten tar hører på Sannheten gjennom de offisielle kanalene! Og når menigheten som vandrer i ulydighet har fått høre sannheten, enda de sitter og flirer av det og bagatelliserer det, så vil Gud bruke de Ordene profeten har talt, og dømme menigheten! Vi kan lese i Åpenbaringsboken, at kun 2 av 7 menigheter var bra nok for Gud! Og de møtte motstand for sin levende tros skyld! Her i Norge er det enda så godt som ingen motstand mot den etablerte menigheten, og pga mangel på motstand blir også levevillkårene dårligere for de som vil vokse i troen!  Hvem vil ransake sitt hjerte daglig, når man har det så bra? Man har hus/hjem, bil(er), masse materiell rikdom, mange venner, allianser, god jobb, er respektabel etc. Hvem vil da være en sånn dåre at man får motstand, når livet er så "perfekt"?

Motstand/forfølgelse viser at du er en levende kristen
Vel, men Bibelen lover motstand, om du vandrer i Gudfryktighet! 2 Tim. 3:12 (vel og merke om du da ikke får motstand fordi du gjør noe riktig dumt). 

Om du ikke får motstand, annet enn fra "skrivebordsprofetene", så er det tegn på at ditt kjærlighetsforhold til Jesus har kjølnet seg, og det er ett varsel på at man trenger å vende tilbake til Jesus med hele seg! Selv flere tjenester som forkyknner og ber for syke, vandrer idag i selvbedrag, og kan i verste fall, havne i fortapelsen, om man ikke våker! Man burde be Herren om å ransake hjertet ditt! Og ikke ta hva alle andres positive vitnesbyrd som god fisk! Det er hva Herren Jesus Kristus sier, som betyr noe! Og hører man en formaning fra en kanskje ukjent person, så vær åpen for at Gud kan korrigere hjertet, eller om det er feil, la det være! Og velsign denne personen!

Jesus sier "Ve dere når alle taler vel om dere. Det samme gjorde også fedrene med de falske profetene." Lukas 6:26.

Om Edvardsen
Noen tror sikkert jeg dømmer Edvardsen. Men dette går ikke på han som person, men det går på det han står for og sier. Jeg dømmer det han står for ettersom han kaller seg en kristen, og er ett forbilde for mange andre troende.  og 1 Kor. 5 sier at vi skal dømme innenfor våre egne rekker. Min hensikt, er at folk skal slutte å være ukritisk til alle typer ledere, men våge å være selvtenkende, og forstå at falsk lære kan skade din egen sjel. Å kunne Guds Ord, og leve nær sin Gud, hjelper deg til å holde deg borte fra det som er galt.

Jeg skrev nettopp dette på FB siden, om Edvardsen og det at Gud enda dømmer nasjoner og folk selv i Nådens tidsalder:

" I følge dette nettstedet sier Rune Edvardsen dette: 

"innrømmer rett ut at hans gudsbilde er annerledes enn det man møter gjennom Skriftens ord. Til avisa Dagen sier Edvardsen ” at boka tegner et annet virkelighets- og gudsbilde enn det han og mange andre har, enten man har et klart kristent standpunkt eller er mindre fast kirkegjenger,” -dermed er det naturlig å spørre hva slags gudsbilde Edvardsen og mange andre egentlig har, -for bibelens gudsbilde er det ikke neppe, fordi det nettopp er de få som følger Bibelens Gud. Snarere minner Edvardsens gudsbilde mer om julenissen eller ei tannløs gammel løve, som bare er snill, rund og overbærende med alt.

Jeg vil ikke gå inn i en dyp teologisk debatt på dette, for det sporer bare av, men jeg tar fullstendig avstand fra slike profetier om Guds straff over landet. Det er mange land i verden som går tydelig imot Israel og som slipper unna straff, så jeg tror ikke på sånne ting,” sier Edvardsen som dermed enkelt og glatt hopper over og avviser den teologi som ligger til grunn for den bibelske profettjeneste og for selve Guds ord." dette er da hentet fra her: http://www.sokelys.com/?p=11689

Og jeg skrev videre:

"...... endetidens forførelse handler ikke om streng lovisk tolkning av bibelen, samtidig som man gjør som man vil i det skjulte livet, men endetidens forførelse er lovløshet, og handler om den overdrevne nådesforkynnelsen, som gjør at folk slutter å frykte Gud, og tar lett på Ordet. 

Ordet i den gamle pakten er like aktuell som i den nye. Husk at NTs forkynner tok alltid vers fra GT. Det var den eneste skriften de leste i begynnelsen, og da var det også størst vekkelse. Jesus kom ikke for å oppheve loven, men for å oppfylle. Rensebudene ol., høytidsfeiring, å feire sabbaten på en speisell dag, er mindre viktige, men det profetene, salmene, etc. sier, er viktig å lese, for å forstå Guds karakter, og hvorfor Han la steder og byer i grus, pga deres synder!

Selv i nådestiden, i løpet av disse snart 2000 årene, så har Gud styrtet om områder, nasjoner og folk, etter sitt eget ord. Fordi det ikke var noen rettferdige som sto i gapet for området, nasjonen og folket! Se Hesekiel 22.

Vi kan eks. lese om Øye Montagne Pelee, som fikk ett utbrudd i 1902, og drepte nesten 30.000 mennesker, er ett eksempel på det. Øyas daværende onde innbyggere, spottet Jesus kristus i påsketider, ved å ta en gris, korsfeste den, grave den ned, og grave den opp på påskemorgenen. På Jesu Kristi Himmelfartsdag rett etter (40 dager etter), så fikk vulkanen utbrudd, og drepte alle innbyggerene, unntatt 2 stykker. 

Men vi kan også se det samme ved bybrannen i Ålesund i 1904, hvor en engel talte til en Guds rettferdige, at det ville komme brann over byen, pga syndene i byen, de urettferdige. Men at huset hans skulle stå. Og da brannen kom, så brente brannen alle hus, unntatt huset til den rettferdige. Og det huset står enda i dag, til ett vitnesbyrd om en Gud som sørger for sine Hellige under tider med Dom! Så Gud er dommens Gud også inn i vår tid, og derfor burde landet vårt frykte, sånn som de hengir seg til synd: http://www.dagen.no/.../22.-juli.../Guds-dom-kommer-251931"


søndag 19. februar 2017

19 februar 2017 - når frafalne kristne, verden, ulike religioner samler seg i ett unisont opprør mot Gud!

Hvorfor hater folk Israel? Jeg ble betenkelig når jeg hadde en ganske heftig diskusjon med en ellers veldig hyggelig kollega idag. Han nektet å høre på den kunnskapen jeg hadde, og kalte det alt for enkelt å forklare, og dro frem "de stakkars palestinske barna", og overgrepene fra Israelerne?

Men hadde jeg diskutert jødenes rett til å leve og at de var godt integrert på 30 tallet, og gode samfunnsborgere, så hadde sinnet steget opp i mange gode nordmenn, da som nå! Så hvorfor forstår ikke verden at historien gjentar seg, at det som skjedde på 30 tallet, gjentar seg igjen, men nå i en ny situasjon? Altså nasjonene kan (stort sett) ikke plage jødene innenfor sine egne grenser lengre, men isteden plager de jødene innefor deres gamle grenser, i deres eget land. Og nasjonene vil ta fra de mer land, og gi det bort til de som uten å mukke ville ha massakrert de og deres barn, spedbarn og alt som lukter jødisk identitet. Denne "omtanken" for palestinerene er verdens følelsesmessige "kjærlighet", altså at jødene/isralerne kan godt bli rammet igjen, som under Holocaust, fordi de fortjener det!.

Vi elsker og forstår mordere og terrorister, og tenker ikke engang på at disse bruker sine egne barn for å fremme sin Jihad. Nordmenn som er tytet ørene full av sosialistiske propgangda i mange, mange år, er forblindet over den kyniskheten i det palestinske folket. Selvfølgelig finnes det unnatak i palestina, men de som er glad i jødene må holde munn, om de skal få leve!  Du kan ikke elske jøder om du bor i palestina, eller skal man si Judea og Samaria, som egentlig er navnene på området.

Om Gud hadde hatt et hus på jorden...
Det er ett jødisk ordtak som sier noe som dette "Hadde Gud hatt ett hus på jorden, så hadde menneskene knust rutene". Hatet mot jødene er egentlig opprør mot Gud. Menneskene sier de ikke tror det finnes noen Gud, og at JHVH har avgått med døden, og at Jesus er en myte! Da er spørsmålet mitt, hvorfor blir da nasjonene og menneskene i nasjonene, så opptatt med å gjøre alt som er motsatt av Guds bud, og tvinge alle til å gjøre det samme?

Verden oppfører seg som om Himmelens Gud eksisterer
Hvorfor fremmer vesten, og mange andre nasjoner, homosexuelle livsstil, og vil korsfeste de kristne om de sier noe som helst som kan virker rasistisk, mens eks muslimer som har hat mot homosexuelle innlagt i sin religion, blir så godt som aldri konfrontert med det. Islam kan undertrykke kvinner, mens kvinnefronten bryr seg ikke, men om en kristen snakker om at kvinnen skal underordne seg, være hjemme å ta seg av barna ol., så freser de!

Fordi man sier at Gud ikke finnes, mens samtidig aktivt jobber hele tiden for å gjøre opprør mot alt som heter Guds bud, beviser at Himmelens Gud, JHVH, finnes, og Hans Sønn Jesus Kristus, lever og støter verden. Deres opprør ligger latent i deres natur, men de er forblindet til å forstå at de blir ledet av satan gjennom tankene og følelsene sine. Bibelen sier:

"Også dere har han gjort levende, Dere som var døde ved deres overtredelser og synder,  som dere før vandret dere etter denne verdens løp, efter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn,  blant hvilke også vi alle før vandret i vårt kjøds lyster, idet vi gjorde kjødets og tankenes vilje, og vi var av naturen vredens barn likesom de andre." Ef- 2:1-3.

Verdens mennesker, også godt synlig i Norge, vandrer daglig i opprør mot Gud og Hans rike, fordi gjerningene viser seg at de aldri kan eller vil elske Gud. De sier de ikke tror på Ham, mens gjerningene viser at de gjør alt som Han hater. Derfor vitner gjerningene også at innerst inne så tror de på Gud, og i full offentlighet, så avskyr de Ham.

Verden hater Gud
Dessverre, så viser det seg også at mange kristne vandrer som verden. Vi så det brutale drapet på rundt 50 homosexuelle i USA, og det av en som hadde Islam i blodet, så reiste det seg opp mange negative kommentarer mot de kristne. Men de kristne gjør aldri sånn og var heller ikke innblandet i denne situasjonen, men det var en av verdens egne barn som drepte de, han som tilhører denne verdens gud, gjennom denne verdens guds religion, Islam. Pga massakren så reiste det seg sterke følelser i media mot kristne som ikke liker homosexualitet, og så marsjerte også en kjent leder i KRF med de homosexuelle i ett tog i Oslo for å støtte de, og uten at han bevisst skjønte det, så gikk han i ett tog som demonstrerte sitt hat mot Gud, og Guds Ord.

Mange kristne lever i opprør mot Gud
Mange kristne daglig, gjør flere gjerninger for Bibelens Gud, samtidig så har de ett dobbeltliv, hvor de gjør ting som Gud hater! De forkynner Evangeliet, og folk blir frelst, De er aktiv i menigheten, og har alltid vært et gode for fellesskapet. De ber for syke, og folk blir helbredet, i Jesu navn. Likevel, når de åpner sin munn, så snakker de ofte som om de er blitt påvirket av denne verdens guds filosofi, denne verdens måte å tenke på, og er ikke så nøye med om visse bud i bibelen blir brutt. Uten at de aner det, så gjør de daglig opprør mot Gud, samtidig som de flittig bruker Jesu navn. Ordet sier:

"Han svarte og sa til dem: "Rett profeterte Jesaja om dere hyklere, som det står skrevet: Dette folket ærer Meg med sine lepper, men deres hjerte er langt borte fra Meg. Og forgjeves tilber de Meg, når de underviser menneskebud som om det var den rette lære. For dere setter Guds bud til side og holder fast på menneskers forskrifter - ......." Markus 7:6:8.

"Ikke alle som sier til Meg: "Herre, Herre," skal komme inn i Himlenes rike, men den som gjør Min Himmelske Fars vilje. Mange skal si til Meg på den dag: "Herre, Herre, har vi ikke profetert i Dit navn, drevet ut demoner i ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i Ditt navn?" Men da skal Jeg bekjenne for dem: "Jeg har aldri kjent dere. Gå bort fra Meg, dere som driver med lovløshet!" Matt. 7:21-23.

"For den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige slekt, skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin Fars herlighet sammen med de hellige engler.» Markus 8:38.

Når tidligere gudfryktige blir gudløse
Disse bibelversene over, avslører mange falske kristne, feige mennesker, som heller vil ha ære av mennesker, enn ære av Gud alene! Men en ekte kristen ærer hele Guds Ord, og forstår at Ordet sier Sannheten, og lever også deretter. Dermed vil man også ha en gudfryktig sjel, som Lot, som:

"som led under de holdningsløse menneskenes utsvevende liv.   Ja, denne rettferdige mannen som bodde midt iblant dem, ble dag etter dag pint langt inn i sin rettferdige sjel når han så og hørte alt det onde de gjorde." 2 Pet. 2:7-8.

Jeg husker godt jeg kjente slektninger som fryktet Gud en gang. Da de satt opp sin campingvogn på et campingplass, fryktet de at de var for nærme dansestedet, og fikk høre alt den ugudelige musikken og støyen som verden lagde. Idag har de over flere år, kompromisset bort denne gudsfrykten, og frykter ikke verdens påvirkelser, og nå så støtter de alle i slekta som lever og vandrer i en ugudelige stil, mens de gudfryktige delen av slekten, nesten enser de ikke, eller motarbeider de. De gjør virkelig forskjell på de gudfryktige, og sist vi hadde familiemøte, så enset de ikke de engang de rettferdiges barn, selv de små som var ganske søte og sjarmerende. Mens en som kom og fortalte om sitt horeliv, som også en gang kalte seg kristen, ville de høre alt om det livet han hadde. Disse tror enda de er kristne, men om det ikke skjer en omvendelse på hjertets dyp, så vil de aldri se Lyset. Fordi de har mistet sin gudfryktige sjel, som reagerer på ondskap!

Verden, kristne og alle religioner samler seg i unisont hat mot Gud
Summen av alt dette, er at frafalne kristne, verden, islam, alle typer religioner, selv flere jøder som har fornektet sin åndelige arv, samler seg mot Gud og Hans folk, Guds Hellige! Og samvittigheten har de solgt for lenge siden, så de forstår ikke at de er redskap for satans onde åndehær. De har herdet sin samvittighet, og er klar til å gjøre vondt mot Guds rettferdige, samtidig som flere tror at de gjør Gud en gjerning, og mange tror at deres kjærlighet er mye større enn hva den troendes kjærlighet, og er forblindet på at kjærligheten de prater om, bare er lyst og eget begjær. Og i sin villfarelse, så blir de som dyrene, som går sin undergang i møte!

"...så sant vet Herren å utfri de gudfryktige av fristelser, men å holde de urettferdige i varetekt med straff til dommens dag, aller mest dem som går etter kjød i uren lyst og forakter herredømme. De selvgode vågehalser! De skjelver ikke for å spotte de høye makter,  mens selv engler, som er større i styrke og makt, ikke fremfører for Herren noen spottende dom imot dem;  men disse, likesom ufornuftige dyr, av naturen født til å fanges og forgå - de skal, fordi de spotter det de ikke kjenner, også forgå i sin vanart  og få urettferdighets lønn. De setter sin lyst i å bruke dagen til vellevnet; disse styggelser og skamflekker, de fråtser i sin svik når de holder gilde med dere;  de har øyne som er fulle av skjøgen og umettelige i synd; de forlokker ubefestede sjeler; de har et hjerte som er oppøvd i havesyke, de forbannelsens barn!........Disse er vannløse brønner, skodde som drives av stormvind; mørkets natt er rede for dem.... " 2 Petersbrev 2

Akt på Guds advarsler
Bibelen snakker mye om den alvorlige siden av troen! Og vi bør akte på det, når som vi nærmer oss Herrens gjenkomst! Vi kan ikke si at vi elsker Gud, samtidig som vi elsker verden! Derfor må vi alle ransake våre hjerter, og se om vi er verdige å bli med, når Han kommer:

"Men våk hver tid og stund, og be, så dere kan være i stand til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!" Lukas 21:36.

Mange kristne lever som om Guds rike ikke eksisterer, og om Jesus skulle komme nå, så ville mange bli igjen, og møte først dommen over jorden, og om de da ikke vender om på dypet, så de kan redde sin sjel - og ved det lide for sin tro inntil døden - så vil de også møte den siste dommen, foran Hans trone! Min venn, være sikker på at du har Guds fred i ditt hjerte, og ikke ta lett på troen din! Beskytt hjertet ditt, fremfor alt du beskytter:

"Bevar ditt hjerte fremfor alt det som bevares; for livet utgår fra det." Ords. 4:23.




lørdag 18. februar 2017

19 februar 2017 - 2000 mil stort stormsystem Treffer nå California, kanskje det er en profetisk advarsel


Skadet rampe ved Oroville- demningen i Nord-California
En 2000-mil lang Super-stor storm, som nå kommer til California, kan være oppfyllelsen av en profetisk advarsel.

I mange år har det kommet advarsler om Den Store vil treffe California, et stort jordskjelv som vil permanent endre landskapet. Men gjennom profetiske ord, Gud har lovet å sende advarende tegn før den forferdelige hendelsen.

I den følgende 91-sekunders videoen, beskriver den avdøde John Paul Jackson de advarende tegnene før en betydelig storm som treffer California. Han ble ikke vist hva slags storm det var snakk om, kanskje en orkan eller noe annet. Videoen ble spilt inn i 2013.

California kan muligens se oppfyllelsen av at dette tegnet starter nå. Etter flere år med tørke, mesteparten av California er nå under observasjon eller en advarsel på grunn av et kolossalt storm system som er på vei, en 2000 mil lang atmosfærisk elv, som nå beveger seg øst over Stillehavet på vei direkte mot California.

Det kalles en Super-Soaker (oa. En slags super sprutepistol) fordi den samler inn en masse regn og truer med å bringe flommer av historiske nivåer. Den store mengden nedbør er ventet å sette et stort press på alle Californias 1400 dammer, hvorav noen er over hundre år gammel.

Reporteren i følgende tre minutters video, forventer at flere demninger faller sammen, spesielt på Oroville-demningen, som er den største i USA, som ligger ca 150 miles nord for San Francisco. Oroville-demningen er allerede ødelagt, som vist på bildet øverst i dette innlegget, så ytterligere flom kan forårsake alvorlig skade på dammen, noe som ville føre til alvorlig flom i området. Lake Oroville Området forventes å få 11,6 tommer (litt under 30 cm) regn i løpet av de neste ti dagene.



Jeg tror det ville være lurt for innbyggere i California å søke Gud for instruksjoner om hvorvidt denne stormen er faresignalet som Han viste John Paul Jackson. Det blir delt her på grunn av betydningen av advarselen, og fordi jeg fikk e-post om California fra tre forskjellige personer de siste 24 timer, noe som er uvanlig.

Men et mer positiv budskap, nemlig bibellærer Kenneth Copeland som delte følgende profetiske ord for Sacramento California, på ett møte nyttårsaften den 31 desember 2016.

"Det vil være en strøm av herlighet i Sacramento som vil endre hele staten, den politiske strukturen, som vil føre til at ting begynner å skje, for å levere det fra en ånd som har vært der i mange år, og hans (Åndens) dager er nummerert . "

Takk til Sujit Thomas, Kathie Geis, og Linda Evans for å bidra til denne historien.


onsdag 15. februar 2017

15 febr. 2016 - det svikefulle forræderiet

De fleste forstår det ikke, men ingenting er tilfeldig. Alt er planlagt og linet opp, for å velte vårt demokrati. Se denne snutten fra Frankrike, Calais:

https://www.facebook.com/downtrendcom/videos/1855449277887123/

Hvorfor valgte folk Trump, hvorfor ble det Brexit? Mye pga den lovløse innvandringen spesielt fra muslimske land. Våre politikere virker som de er bundet av noe som er høyere, en større lov, enn å ta seg av sin egen etnisitet,. De følger den "loven" radikalt, og lar Islam dominere alt, og blir fredet, vernet og beskyttet av media. Media som for det meste er eid av sterke radikale sosialistiske krefter. Og målet er deg og meg. Du er den som skal bli ofret. Fordi det enda finnes motstand i Norge, så har vi sett lite av det radikale med Islam. Islam er "fredelig" så lenge de er i mindretall. Men erfaringsmessig, når det blir rundt 10%, så begynner urolighetene og opptøyene.

Fordi? Islam er en lovløs religion, som ikke aksepterer å ha grenser, men at de skal råde og eie hele jorden, for at Allah kan bli opphøyd. Og studerer man Islamsk tro nøye, så vil du se at Islam er meget anti-kristelig, altså de opphøyer det som Bibelen advarer mot, og hater det Bibelens Gud elsker! Deres 12 Imam, deres kommende messias, har lik natur som vår Antikrist. Deres Jesus, har lik natur som den falske profet!

Vi ser at Sverige for øyeblikket har mer enn 50 no-go soner, hvor politi, ambulanser og brannbiler knapt går inn, om de ikke da får forsterkninger. Sverige har spilt kapput. Mange politifolk har sluttet i sine jobber, rett og slett fordi de orker ikke mer.

Nå er den svenske regjeringen kvinner er i Iran, og er i respekt for Islam, så går kvinnene med slør. Enda sløret er ett bilde på at kvinnene har mistet sin fulle frihet til å uttrykke seg. Og mistet sin rett til å ytre seg, for en mann må råde over henne, og hennes kropp, fra fødsel til død! Først tar slekningene seg av henne, så hennes ektemann, og sjelden får hun bestemme hvem hun skal gifte seg med.

Og det gir da Sverige full oppbakking, ved å gå med slør i Iran. Så likestillingen de kjemper for, er bare hyklersk og dobbeltmoralsk. De er egentlig villig til å gi bort sin frihet til hvem som helst, bare det ikke er snakk om kristendommen og dens måte å "undertrykke" kvinnen! Egentlig så kjemper de mot Gud, som har lagd naturlige lover i dem, og i naturen, som også kvinnen burde følge, om hun skal føle seg trygg. Isteden så bøyer de seg i ærbødighet for Islam, og oppgir all såkalt frihet de har oppnådd i løpet av rundt 100 år. Og gir den bort til noe som er verre, en det verste noen kvinner har opplevd i Norge og Sveriges mer enn 1000 års kultur. Så gjennomtenkt!

Om ikke ting stopper, så vil det bli opptøyer og lovløse tilstander, det som Jesus pratet om i Matteus 24. Regjeringene i Europa jobber for å stoppe lovløshet i folket, men de bekjemper aldri sin egen lovløshet, svik og hensynsløshet bare for en kort tid å få en posisjon og kortsiktig ære i media og av andre politikere. De ærer hverandre disse mektige menn og kvinner, men bryr seg lite om lidelsene nede i folket, som de selv har vært med på og skapt. Det var også det som skjedde i Russland, da tsaren ble styrtet. Tsaren levde på sin grønne gren, og visste lite hva som rørte seg i folkedypet. Og lidelsene som russerne hadde fått kjent på kroppen i århundrer, pga Eliten på toppen. Så da gikk det som det måtte gå til slutt. Ser vi opptakten til nye lovløse tilstander, og kanskje borgerkrig? Eller at Le Pen vinner valget, og Sverigedemokratene i Sverige? Folk vil ha forandring!

Så er spørsmålet? Hva vil skje fremover? Som troende er jeg ikke bekymret for fremtiden, av den grunn at Jesus er min Herre. Jeg er ikke redd for at verden går i stykker, fordi Bibelen har snakket om det i mer enn 2000 år, at verden vil gå i stykker, en eller annen gang. Og som det ser ut nå, så nærmer vi oss veldig raskt det som Peter pratet om, at verden vil bli svidd med ilden, hvor elementene vil bli ødelagt. Altså en atomkrig i større skala.

Før det skjer, så vil Herren redde sin menighet ved det vi kaller bortrykkelsen. Men før det, så vil Herren sende en siste vekkelse, hvor mennesker i nasjonene får sin siste sjanse, å ta imot Kristus, før verden forvitrer, og kommer under sterke "sosialistisk" autoritært styre, hvor ingen kan kjøpe eller selge, uten at de kan scanne inn fra RFID brikken som de har implantert på kroppen. De som nekter å ta imot det, vil lide de verste tingene fra de som da styrer i Europa, USA og mange, mange andre land, men muligens ikke alle.

Derfor er dette kun en nådetid, en kort nådetid! Og når vi da ser alt dette som skjer i nasjonene, så må vi gjøre oss rede! Ha olje i våre liv, leve som om Jesus kom igjen i morgen!


tirsdag 14. februar 2017

14 februar 2017 - Jeg forløser nå en mengde profeter som har vært gjennom ild, som vil bringe frem en stor omveltning i menigheten



Om morgenen den 9. februar, mens jeg tilbrakte tid i tilbedelse, hørte jeg Herren si:

"Jeg lanserer nå en gruppe profeter som har vært gjennom ilden og bære piler av brann i hendene, for å bringe en stor omveltning i Menigheten."

Jeg så Herren posjonerte disse profetene, som har vært gjennom ilden, disse som har tillatt Herren å gjøre et dypt arbeide i deres hjerter og sjeler og som virkelig bevarer sitt hjerte. Disse har vært gjennom en utrolig prøvelse i denne tiden, en tid av mektig lutring og beskjæring, og nå vil Herren slippe dem til steder med større favør.

Jeg så Herren ga dem piler av ild, og mens jeg så på munnen, kunne jeg se deres munn så normal ut, men på samme tid, kunne jeg se en MEGAFON over deres munn. Jeg fikk en sterk følelse av at stemmen til disse profetene var i ferd med å gå høyt.

Pilene av brann i deres hender var ordene som Herren hadde gitt dem. Disse ordene var ord av renhet, det var ordene som brant av Hans kjærlighet, men de var også SKARPE. De bar åpenbaring av Guds Ord som skulle BRYTE I STYKKER og FORANDRE. Det skulle SKILLE.

"For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer.. "(Heb 4:12)

Herren reiser disse profetene opp som er så hengiven til Hans hjerte, de lever i et område av en slik dyp åpenbaring av Hans kjærlighet. De er på en plass med en slik overgivelse til Jesus, og har nå mottatt en større antennelighet ved Sannhetens Ånd (DHÅ).

De beveger seg ut i denne tiden med et kompromissløst ord fra Herren. De beveger seg ut med Herrens ord som ikke bare antenner, men det lutrer og renser.

Herren er i ferd med å avsløre løgnene i Kristi legeme. Herren er i ferd med å avsløre de falske sannhetene. Herren er i ferd med å avsløre de områdene hvor man har blandet, områder av forurensning, der den rene flyten har blitt beflekket.

Herrens Ord skal komme gjennom disse profetene med oppmuntring, kjærlighet, og en sterk overbevisning om justering.

Den brennende åpenbaring av Hans kjærlighet VED DISSE ORD VIL TENNE GNISTEN TIL OMVENDELSE på et dypere nivå.

Som Herren reiser opp disse profetene i denne tiden, forløser de det Herren sier, og disse pilene blir sendt hurtig av sted for å få en større justering i Kristi legeme.

Jeg så Herrens øyne skuet inn i Kristi kropp akkurat nå, og jeg så en STOR MÅLSKIVE,  og over målskiven var det skrevet "BLANDING OG KOMPROMISS". Herren målretter seg mot disse problemene akkurat nå.

Som disse profetene forløser ordene de har mottatt fra Hans hjerte, så vil det bli en mektig bølge av omvendelse som snart vil bevege seg i Hans menighet. Hans folk vil bli vekket av de løgnene de har trodd på,  dype områder av vantro. Og det vil bli tent i brann, og få en sult og lidenskap for JESUS ​​som aldri før.

Det var slik en dyp fornemmelse av at Herren forbereder sin brud. En slik dyp fornemmelse av at Herren virket i dypet på Hans brud.

"og hun har fått en drakt av skinnende rent lin. Linet er de helliges rettferdige gjerninger.. »(Åpenbaringen 19: 8)

Disse profetene kommer full av kraft og full av hans kjærlighet og Hans Ord, og som når de taler, er en LODDSNOR blir forløst i menigheten.

Gud bruker deres ord som LODDSNOR for å se om det er noen områder som har sloknet i eget liv og i Kristi legeme. Det er en vakker ting, slik som Herren korrigerer disse forskyvningene og justerer dem.

Budskapet om å vende tilbake til Jesus og den første kjærligheten og tilbake til Guds Ord vil bli hørt høyt og klart i år. Dette er et år med stor tilbakevendelser, det er et år med store gjennombrudd, og det er et år med stor høst.

Vi kommer til å gå tilbake til grunnvollene som vi aldri har gjort før i år, men som hendelsene øker, Herren vil utrydde vår blanding, som består av kompromiss og løgner.

Han setter sitt folk i brann med sin kjærlighet, som aldri før. Han tenner en lidenskap i hjertene til sitt folk for HAM, først og fremst. En lidenskap for å høre hans røst! En ny dybde av intimitet og klarhet i å høre Hans hjerte. En større hunger etter sannhet, Hans sannhet.

Vi beveger oss inn i større demonstrasjoner av seier, produktivitet, gjennombrudd og doble porsjoner som vi aldri har sett. Momentet og akselerasjon er økende, og han ønsker at hans folk er klare!

Disse profetene kommer med ord som vil være som et blylodd, og vil tenne en dypere omvendelse i menigheten, og en dypere tilbakevending til Jesus, som da vi først fikk den første kjærligheten. Det er en flott beskjæring, hvorfor? For større fruktbarhet, mektigere liv, større modenhet.


Vi går ikke bakover. Vi går fremover, og vi er på et avgjørende øyeblikk for å ta mer Land enn noen gang før, både personlig og i fellesskap.

mandag 13. februar 2017

14 februar 2017 - Fortellingen om den fantastiske frelsen

Dette er hentet ut fra Romanen "Mørkets Rike Vender Tilbake" av Frank E. Peretti. Dette er hentet fra side 318 til 324. Selv om det er en roman, så beskriver den meget godt (og jeg mener realistisk) hva som skjer i det usynlige, når ett menneske tar imot Kristus.
_________________________________________________________

Kjære Tom!
Jeg kom med bussen omkring klokken sju i morges, og jeg får meg nok et rom tidsnok. I øyeblikket er jeg fornøyd med å sitte her i Lakeland-parken, like ved sentrum av byen. Solen er varm, benken er tørr, og den fredelige dammen er full av ender.
Jeg vil ikke akkurat kalle byen Henderson et innbydende sted, men den har sine viktige fordeler. Det er en storby, og dermed er det lett å gjemme seg bort her. Dessuten har den et enormt bibliotek, og det er et utmerket sted når man trenger noen spesielle opplysninger. Jeg skal dit i dag eller i morgen, eller så snart jeg er ferdig med en mer presserende sak som jeg må gjøre noe med.

En mer presserende sak. Sally var litt overrasket over den litt formelle, forretningsmessige tonen. Det var som om hun skulle skrive et forretningsbrev og inngå en avtale. I virkeligheten skulle hun til å inngå en forbindelse som muligens kunne forandre hele retningen for livet hennes, fullstendig restrukturere hennes perspektiv på verden og rette søkelyset mot hvert eneste moralsk spørsmål, hver handling, hver avgjørelse og hver holdning i hele hennes fortid. De dypeste arrene og følelsene, de mest personlige og beskyttede områdene i hennes liv, ville bli blottlagt Dette forholdet ville bety konfrontasjon og kanskje også utslettelse.

Det var i hvert fall det hun ventet av dette, og av den grunn hadde hun vært våken og grunnet på denne avgjørelsen hele natten. Hun veiet for og imot tenkte på hva det ville koste, prøvde og fokastet forskjellige alternativer. Det ble klart for henne at hun måtte betale en enorm pris i form av ego og egenvilje, og at hele arrangementet ville få en enorm betydning for hele hennes framtid. Men hver eneste innvending ble imøtegått og hver protest fikk en rettferdig behandling. Og mellom hver voldsomme og opphetede debatt Sally førte med seg selv i bunnen av sitt eget sinn, sov hun på det.

Da dagslyset endelig strømmet inn gjennom bussvinduene, hadde hun bestemt seg for at når alt var tatt i betraktning, så ville en slik viktig overgivelse være det mest logiske, praktiske og ønskelige for henne. Og fordelene ville langt oppveie for ulempene.

Det var stille i parken. Det var nesten ingen mennesker, bortsett fra en dame som var ute og luftet puddelen sin, og noen unge menn som jogget til jobben. Hun flyttet seg til en annen benk, litt nærmere dammen og ut i den deilige morgensolen. Så satte hun seg og plasserte reisevesken ved siden av seg.

Deretter betraktet hun seg selv en lang stund. Hun var kledd i dongeribukser og en blå jakke, hadde en strikkelue på hodet og en reiseveske ved siden av seg. Hun så ut som en hjemløs landstryker.
Og det var hun.
Hun så ensom og alene ut. Og det var hun.

Hun virket også liten og ubetydelig i en meget stor verden, og det tynget henne mer enn noe annet. Hvordan måtte hun da ta seg ut for en Gud som var så stor at Han hadde skapt hele denne kloden som hun satt på? Som en mikrobe i et mikroskop? Hvordan kunne Han i det hele tatt finne henne?
Det eneste hun kunne gjøre, var å gi lyd fra seg, rope ut til Ham, lage litt bråk, sende opp noen verbale nødraketter. Kanskje hun kunne vekke oppmerksomheten Hans?

Hun la skriveboken i fanget og bladde til hun fant de notatene hun hadde gjort klare. Sånn...hvor skulle hun begynne?
Hun snakket så lavt al hun bare så vidt formet ordene med munnen. Hun følte seg selvopptatt, og hun var villig til å innrømme det "Æh...hallo." Kanskje Han hadde hørt henne, kanskje ikke. Hun sa det igjen. "Hallo." Det var sikkert nok. "Jeg går ut fra at du vet hvem jeg er, men jeg vil presentere meg likevel. Jeg tror det er det eneste rette. Jeg heter Sally Beth Roe, og jeg tror at man omtaler deg som...Gud. Eller kanskje Jesus. Jeg har hørt det også. Du er...Herre. Jeg forstår at du har flere forskjellige titler, så jeg håper du vil bære over med at jeg er litt usikker. Det er nokså lenge siden jeg har forsøkt å be.

Æh...forresten, jeg vil gjerne treffe deg i dag, og diskutere livet mitt og hvilken rolle du muligens ønsker å spille i det På forhånd takk for din tid og oppmerksomhet."
Hun stirret ned på notatene sine. Nå var hun kommet så langt. Hun gikk ut fra at hun hadde fått Guds oppmerksomhet så hun gikk videre til neste sak. "Bare for å se raskt på det som førte til dette møtet så går jeg ut fra at du husker sist vi snakket sammen. Det må ha vært for rundt tretti år siden i...æh...Sion baptistmenighet i Yreka, California. Jeg vil du skal vite at jeg satte pris på den tiden vi hadde sammen den gangen. Jeg vet jeg ikke har sagt noe om det på en god stund, og jeg ber om unnskyldning for det. Det var en herlig tid, og nå er dette mine beste minner. Jeg er så glad for dem.

Så jeg går ut fra at du lurer på hva som skjedde, og hvorfor jeg avbrøt vårt forhold. Jeg husker ikke nøyaktig hva som skjedde. Jeg vet at retten bestemte at jeg skulle tilbake til min mor, og hun ville ikke ta meg med på søndagsskolen, slik tante Barbara gjorde. Deretter havnet jeg i et fosterhjem, og så... Vel, uansett hva som var årsaken, så fortsatte ikke disse stundene vi hadde sammen, og det er alt.. Det har vel rent mye vann i elven siden den gangen..."

Sally tok en pause. Skjedde det en slags oppvåkning inne i henne? Gud kunne høre henne. Hun kjente det Hun bare visste det av en eller annen grunn. Det var underlig. Det var noe nytt.
"VeL..” Plutselig kom hun ut av det "Jeg tror jeg kan merke at du hører på meg, så jeg vil takke for det" Så kom hun på hva hun skulle si igjen. "Å, forresten, jeg tror nok jeg var en sint, ung kvinne, og kanskje jeg gav deg skylden for alle mine sorger. Men...i alle fall så bestemte jeg meg for at jeg kunne passe på meg selv, og det er hovedsaklig slik det gikk med mesteparten av mitt liv. Jeg er sikker på at du kjenner hele historien: Jeg prøvde ateisme, og så humanisme med en god porsjon evolusjonslære, og det gjorde meg tom, og fikk livet til å virke meningsløst Deretter prøvde jeg kosmisk humanisme og mystisisme. Og det var årsaken til mange år med meningsløs villfarelse og plager, og for å være helt ærlig, det rotet jeg befinner meg i akkurat nå, og dessuten det faktum at jeg er dømt for barnemord. Du kjenner til alt dette."

Ok. Sally, hvordan skal du fortsette nå? Du kan like godt komme til poenget.

"Men uansett, så prøver jeg vel å si at Bernice i Ashton hadde rett, i hvert fall med hensyn til Sally Roe. Jeg har et problem med min moral. Jeg har lest litt i Bibelen. Æh...det er en god bok...det er et fint verk - og jeg har oppdaget at du er en moralens, etikkens og absoluttenes Gud. Jeg går ut fra at det er betydningen av ’hellig.’ Og jeg er faktisk glad for det, for da kan vi vite hvor våre grenser går. Vi kan vite hvor vi slår...
Jeg vet jeg går som katten rundt den varme grøten."

Sally stanset for å tenke seg om. Hvordan skulle hun få sagt det? Hva var det egentlig hun ville ha av Gud?

"Jeg tror..." Å, nei. Følelser. Kanskje det er grunnen til at jeg ikke kan komme til saken. "Jeg tror nok at jeg må spørre deg om din kjærlighet. Jeg vet at den er der. Fru Gunderson snakket alltid om den, og det gjorde også tante Barbara. Og nå har jeg fått et glimt av den igjen under samtalen med Bernice og denne pastoren, rørleggeren Hank. Jeg trenger å vite at du..."

Hun stanset. Hun fikk tårer i øynene. Hun tørket dem bort og trakk pusten dypt flere ganger. Dette var ment å skulle være forretningsmessig, ikke en følelsesladet, subjektiv opplevelse som hun senere kunne komme til å tvile på.

"Unnskyld meg. Dette er vanskelig. Det er mange år siden, og det er mange følelser ute og går." Hun trakk pusten dypt igjen. "Jeg forsøkte altså å si at...jeg ville satt veldig stor pris på om du ville ta imot meg og akseptere meg." Hun stanset for å lette på klumpen i halsen. "Fordi...jeg har hørt at du elsker meg, og at du har ordnet med alt det gale jeg har gjort, mine moralske overtredelser, slik at de er blitt oppgjort og tilgitt. Jeg har forstått det slik at Jesus tok straffen for meg, for å tilfredsstille din hellige rettferdighet. Æh...jeg er takknemlig for det. Tusen takk for den kjærligheten.
Men jeg...jeg vil så gjerne inn i et slikt forhold til deg. På en eller annen måte. Jeg har gjort galt mot deg, jeg har overhørt deg, og jeg har forsøkt å være god i meg selv, enda så rart det må høres ut for deg. Jeg har tjent fremmede ånder, jeg har drept mitt eget barn, og jeg har arbeidet hardt for å lede mange andre på villspor..."

Nå kom tårene igjen. Ja, ja. Når man tenkte på hva saken gjaldt, kunne det ikke skade med noen få tårer.

"Men hvis du vil ha meg...hvis du bare vil akseptere meg, så vil jeg mer enn gjerne overgi til deg alt hva jeg er, og alt hva jeg har, hva det nå måtte være verdt" Noen ord fra tretti år tilbake dukket opp i sinnet hennes, og de gav fullkomment uttrykk for det hun følte. "Jesus...”
Hun klarte ikke å kontrollere følelsene denne gangen. Hun ble rød i ansiktet, øynene ble fulle av tårer, og hun var redd for å fortsette.

Men hun fortsatte, selv om stemmen brast, tårene begynte å renne nedover kinnene, og hun begynte å skjelve over hele kroppen.

"Jesus...jeg vil at du skal komme inn i mitt hjerte. Jeg vil at du skal tilgi meg. Vær så snill å tilgi meg."
Hun gråt ukontrollert. Hun måtte komme seg vekk derfra. Hun kunne ikke la noen se henne slik.

Hun tok reisevesken og fortet seg vekk fra dammen. Så tok hun av fra gangstien og forsvant inn mellom trærne. I skyggen av de friske, nye bladene fant hun en liten lysning. Her sank hun på kne på den kjølige, tørre bakken. I den friheten som dette bortgjemte stedet gav henne, ble steinhjertet hennes til et kjødhjerte, de dypeste ropene fra hjertet ble til en kilde, og hun og Herren Gud begynte å snakke om ting, mens minuttene tikket ubemerket av sted, og hele omverdenen ble ubetydelig for henne.

Over henne var det som en ny sol hadde stått opp. Mørket ble splittet, og rene, hvite lysstråler brøt gjennom tretoppene og badet Sally Beth Roe med et himmelsk lys. Det skinte inn i hennes hjerte, inn i det innerste av hennes ånd, og hele hennes skikkelse ble utydelig i den blendende hellighetens ild. Langsomt, uten å kjenne noe spesielt, uten en lyd, lente hun seg framover med ansiktet mot bakken. Hennes ånd ble fylt av Guds nærvær.

Over alt rundt henne, nesten som eikene i et vidunderlig hjul, som strålene fra solen, lå englenes sverd flate på bakken med spissen vendt mot henne og skjeftet utover. De ble holdt i de sterke nevene til hundrevis av edle krigere som knelte i fullkomne, parallelle sirkler av herlighet, lys og tilbedelse. De lå med hodene mot bakken og vingene oppstrakt mot himmelen i en lysende, levende blomsterhage av flammer. De var stille, og hjertene deres var fylt av hellig ærefrykt.

Som utallige ganger før, på utallige steder, og i en vidunderlig, uutgrunnelig herlighet, stod Guds Lam iblant dem, Guds Ord, og enda mer: Det endelige Ordet slutten på all diskusjon og alle utfordringer, Skaperen og Sannheten som holder hele skapningen sammen - den mest vidunderlige av alle, og den mest uutgrunnelige, Frelseren, en tittel som englene alltid ville undre seg over, men som bare menneskeheten kunne kjenne og forstå.

Han var kommet for å bli denne kvinnens Frelser. Han kjente henne ved navn. Han sa navnet hennes, og Han rørte ved henne.
Og så var hennes synder borte.

Den første raden med engler begynte å røre på seg, og så den neste, og til slutt nesten som en bølge som veltet utover, fikk de luft under de silkeaktige vingene, og rad etter rad med krigere løftet seg i et brus og kom opp i stående stilling. Krigerne løftet sverdene sine mot himmelen. Det var som en skog av glødende sverd. Og så begynte de å rope i ustyrlig glede. Stemmene deres tordnet og rystet hele den åndelige verden.

Guilo var mer strålende enn noen gang, og nå tek han sin plass over dem alle. Han svingte med sverdet sitt i glødende halvsirkler, mens han ropte "Verdig er Lammet!"
"Verdig er Lammet!" tordnet krigerne.
"Verdig er Lammet!" ropte Guilo enda høyere.
"Verdig er Lammet!" svarte alle de andre.
"For Han er slaktet!"
"For Han er slaktet!"

Guilo pekte med sverdet på Sally Beth Roe. Hun lå utstrakt med ansiktet mot bakken. Hun nøt fremdeles fellesskapet med sin nye Frelser. "Og med sitt blod har han kjøpt til Gud denne kvinne, Sally Beth Roe!"

De viftet med sverdene, og lyset fra dem trengte igjennom mørket, slik lyset trenger seg igjennom natten. "Han har kjøpt Sally Beth Roe!” "Verdig er Lammet som er slaktet," begynte Guilo, og så sang de alle sammen med en røst som rystet hele jorden: "Til å motta makten og rikdommen og visdommen og styrken og æren og herligheten og prisen!"

Så lød det enda et brøl, både av stemmer og av vinger, og enda et lynglimt fra hundrevis av sverd. Vingene løftet seg, og himmelen ble fylt av krigere som fløy, ropte, jublet og tilbad, mens lyset fra dem badet jorden i flere kilometers omkrets.
Flere kilometer unna måtte noen av demonene til Ødeleggeren holde seg for øynene på grunn av det blendende lyset.

"Å, nei!" sa en av dem. "Enda en sjel er blitt forløst!"
"Enda en av fangene våre er blitt satt fri! ” klaget en annen.
En rask, skarpøyd spion kom tilbake etter å ha tatt en nærmere titt. "Hvem var det denne gangen?" spurte de.
"Denne nyheten kommer dere ikke til å like!" svarte ånden.

Tal og Guilo omfavnet hverandre, hoppet opp og ned, snurret rundt og lo. "Frelst! Sally Beth Roe er frelst! Vår Gud fikk henne til slutt!"
De ble værende sammen med krigerne sine for å gjøre muren rundt henne sterk og skinnende. De ville forvisse seg om at hennes lille konferanse med Herren skulle fortsette uforstyrret.
Tiden gikk, selvfølgelig, men det lot ikke til at noen la merke til det eller brydde seg om det.

Senere - hun visste ikke hvor mye senere - la Sally håndflatene mot bakken og reiste seg langsomt opp i sittende stilling. Hun børstet noe tørt løv og litt jord av klærne sine, og så brukte hun lommetørkleet til å tørke ansiktet. Hun hadde vært igjennom en mystisk, men fullkomment vidunderlig opplevelse, og virkningen av den var der fremdeles. En forandring, en dyp personlig og moralsk gjenopprettelse hadde funnet sted, ikke bare i hennes subjektive opplevelsesverden, men i sannhet. Dette var noe nytt, noe virkelig uvanlig.

"Dette må altså være det de mener med å ’bli frelst,’" sa hun høyt.
Alt var annerledes. Den Sally Roe som først hadde gjemt seg inne mellom disse træme, var ikke den samme Sally Roe som nå satt i løvet, som en skjelvende, lamslått, tåredryppende, men lykkelig bylt.

Før hadde hun følt seg fortapt og uten mål og mening. Nå følte hun seg sikker, trygg i Guds hender.
Før hadde livet hennes vært meningsløst. Nå hadde det en mening, og det var enda mer mening og hensikt som hun enda ikke hadde oppdaget.
Før hadde hun vært nedtrykt og tynget av skyld. Nå var hun renset. Hun var fri. Hun var tilgitt.
Før var hun så alene. Nå hadde hun en Venn som var nærmere enn alle andre.

Og de gamle vennene hennes, plageåndene...
Utenfor denne muren, kastet bort som på en søppeldynge, lå Fortvilelse, Død, Galskap, Selvmord og Frykt og surmulet i buskene. De var ikke i stand til å vende tilbake. De så på hverandre, klar til å skrike opp om en av dem ville våge å si det første ordet.
De var utslått. Satt ut av spill. Ferdig. Slik var det. Hun var ikke før blitt et Guds barn, før hun begynteå bruke sine rettigheter. Hun sa ikke så mye, hun kom ikke med noen utbroderinger. Hun befalte dem bare å forsvinne ut av livet hennes.
"Hun lærer fort,” sa Fortvilelse.
De andre åndene spyttet på ham fordi han sa det.

"Det er helt vidunderlig," sa hun til seg selv og klukklo i forundring og begeistring. "Helt fantastisk!"

Side 334 i boken, beskriver Sally Beth Roe sin frelsesopplevelse for Tom:

Tom, jeg er fri. Jeg kunne se korset så tydelig, akkurat slik som det måtte ha sett ut på denne nakne, øde høyden for to tusen år siden. Og jeg lå på ansiktet foran det. Jeg var så tynget av alt det gale jeg hadde gjort, alt jeg var stolt av, alle mine valg og mitt EGO at jeg ikke klarte å reise meg en centimeter. Jeg kunne bare bli liggende og innrømme og bekjenne alt, og strekke meg ut mot dette grovt tilhugne treverket, som en druknende mann strekker seg etter en livline, og gripe tak for mitt eget liv.

Og hvordan skal jeg kunne beskrive det? Jeg ber om unnskyldning, men ordene er ikke dekkende for opplevelsen: Jeg hadde ingenting å tilby Ham, ingen ting som kunne tilsi at Han i det hele tatt skulle tilgi meg, ingenting av verdi som jeg kunne bytte bort eller kjøpslå med. Det eneste jeg hadde, var det jeg var.

Men Han tok imot meg. Først ble jeg overrasket, men så ble jeg lettet. Og etter hvert som det gikk opp for meg hva som hadde skjedd, ble jeg ekstatisk! Mitt offer - ikke noe annet enn meg selv, Sally Beth Roe, ynkelig, mislykket og fortapt - ble akseptert. Det var meg Han først av alt ville ha, og Han tok imot meg. Han løftet byrden av mitt hjerte, og jeg kunne kjenne at den forsvant. Jeg kunne kjenne hvordan alt ble dratt ut av meg og fòr bort til korset. Jeg følte meg så lett at jeg trodde jeg skulle blåse bort med det minste lille vindkast.

Så klarte jeg å løfte hodet. Da fikk jeg se det som beseglet vår avtale: en liten blodstrime som rant nedover treverket og havnet i en dam på bakken. Betalingen. Det var et grusomt syn, en urovekkende tanke, men, for å være helt ærlig, nokså passende når man tenker på hva Jesus, Guds Sønn, nettopp hadde kjøpt.

Jeg er fri. Jeg er løskjøpt. Jeg har aldri kjent noe slikt før. Jeg føler meg som en slave som er blitt satt fri, etter å ha blitt født som slave Og aldri visst hva frihet er. Jeg ønsker

å bli bedre kjent med denne Jesus som har løskjøpt meg. Vi har bare så vidt truffet hverandre.

søndag 12. februar 2017

12 februar 2017 - Å bli fri og kampen å forbli der

Jeg har skrevet noen ganger om mitt vitnesbyrd for hvordan Herren satte meg i frihet. Du kan lese vitnesbyrdet her. Dette her begynte våren 2011, noen måneder før 22 juli terroren. Og man kan si det har fotsatt siden, i rykk og napp.

Smerten i bundenheten
En bundenhet begynner med at man føler en intens smerte, for min del, opplevde jeg den i mageområdet. Sjelen som representerer følelsene ligger i mageområdet, samme med ditt indre menneske, der Den Hellige Ånd bor, ligger i mageområdet. Jesus sier :

"He that believeth on me, as the scripture hath said, out of his belly shall flow rivers of living water." Joh. 7:38, King James.

Kan oversettes med "Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans mage (indre) skal det flyte strømmer av levende vann".

Og er du fri, så er du den som styrer følelsene dine, ved å underordne deg Guds Ord, og Hans Ånd. Da er det er ingenting som tvinger deg, til å gjøre det du selv ikke ønsker å gjøre. Sann frihet ligger innenfor de grensene Gud har satt av i sitt Ord.

Når Herrens Ånden flytter inn i deg ved at du bekjenner Jesus som Herre, og du har løgner i sjelen din, så vil det bli spenninger i nettopp mageområdet, som igjen vil styre tankene dine. Derfor blir flere som er ganske ny på veien, overrasket over motstanden de møter, gjerne på sin egen  innside og på utsiden: gjennom venner, slekt ol. Lyset som representerer Jesus, vil alltid konfrontere mørket, enten om det er i deg selv, eller blant andre som lever i mørket.

Løgner og onde ånder henger som oftest sammen
De fleste løgner som ett menneske tror på, eller lever i, har gjerne tilknyttet en ond ånd. En ond ånd kan faktisk styre flere løgner samtidig. Å bli fri fra disse onde åndene, kan gjøres på flere måter. I utgangspunktet er det enkelt, fordi man må være som et barn, og tro! Men i praksis, så vil de fleste merke at det er virkelig en kamp på livet, å bli kvitt sine byrder.

Tankebygninger og Feste
Bibelen sier "Våre våpen er ikke fra mennesker, men har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud. Vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.  Og når dere har nådd fram til full lydighet, står vi klar til å straffe enhver ulydighet." 2 Kor. 10:4-6.

Har man mange løgner i livet sitt, så har man demonisk Feste. Bibelen kaller det tankebygninger, og i en bygning, så bor det alltid noen. Når man kaster ut innflytterne, så vil de områdene som de styrer, også bryte ned ett Feste.

Eks. har du flere Lyst/Begjær ånder på innsiden, og man driver ut en og en, så vil festet bli brutt den dagen den siste Lyst/Begjær ånden flytter ut.

Samme er det med Bitterhet, ved å tilgi, gjøre opp med skuffelser, sårhet, frykt/angst for den personen, og bryte sine egne ord av død som man har talt over den som har såret deg. Festet går ikke, før man har gjort opp med alt. Og det er en kamp. Dette er ikke enkelt. Man må faktisk kjempe mot sin verste fiende, deg selv, ditt kjød, det som Jesus korsfestet på Korset.

Tilgi din overgriper
Andre ting kan være en voldtekt, incest ol. Man får fryktelige følelser på innsiden, som er vanskelig å kontrollere. Noen gjør videre det som selv har blitt gjort mot dem, som teks. pedofili. Å vende seg bort fra det, så må man alltid begynne med å tilgi overgriperen. Overgriperen, uansett hvor ond den er, er styrt av onde ånder. Og man blir nødt til å skille mellom mennesket, og de onde åndene som drev det mennesket til å gjøre sin ugjerning. Det betyr ikke at du er nødt til å omgås med overgriperne, eller ha relasjon med dem.

Det viktigste er at du bestemmer deg for å tilgi, til alle tanker om det mennesket blir mer og mer borte, og ikke tar stor plass i livet ditt. Så må man ta tak i festene av løgner som satan har bygd opp i tankelivet ditt. Det kan føles urettferdig at man er bundet av hva andre har gjort mot deg, men det er på den måten onde ånder jobber. De vil gi deg sjokk, frykt og lamme deg i avvmakt, og på den måten, så bryter de ned forsvarssystemet ditt, og onde ånder kommer inn og kan sette seg i sjelen din. Jesus blir da den eneste som kan ødelegge satans nettverk, og totalt legge de onde åndene på kne! Det finnes ingen større navn enn navnet Jesus!

Arvesynden
Bibelen sier "For dere vet at dere ikke med forgjengelige ting, sølv eller gull, ble løskjøpt fra deres dårlige ferd, som var arvet fra fedrene,  men med Kristi dyre blod som blodet av et ulastelig og lyteløst lam" 1 Pet. 1:18-19.

Som oftest arver mennesker ting fra fødselen av. Det er noe man ikke kan noe for, men uansett, så blir man delaktig i sine fedres dårlige ferd, noen mye, noen lite, og noen kan virke som de ikke lar seg påvirke i det hele tatt. Har man barn, så ser man at deres personlighet er veldig ulike. Og om en av barna ligner på deg i personlighet og kanskje utsende, så ofte så får man lik bundenhet. Andre ting, kan være synder som besteforeldrene, eller oldeforeldrene gjorde. Eks. svik kan gå i generasjoner, hvor man gjerne sviker sin neste, sin kone, sine barn. Utroskap er ett svik. Og ligger det i slekta, så kan de samme svakhetene oppstå i barnets liv.

Om ett barn får slektsånder av begjær fra mors liv, så vil man ikke se manifestasjonene av de onde åndene, kanskje før man kommer i puberteten. Åndene er såkalte sovende "terrorceller". De våkner til liv, når barnet blir stort nok, og de styrer/manipulerer følelsene deres, til å gjøre samme synder som foreldrene gjorde, eventuelt besteforeldre.

Denne verdens ånd virker i vantroens barn
Hver ånd har hver sine urene følelser, som de påvirker mennesket med. Og menneskene som er åndelig død, vil ikke tenke stort over det. De forstår ikke engang at de har gjort en egoistisk og ond handling, de bare gjør det følelsene leder dem til. Bibelen sier sånn:

"Også dere har han gjort levende, Dere som var døde ved deres overtredelser og synder,  som dere fordum vandret i etter denne verdens løp, efter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn,  blant hvilke også vi alle fordum vandret i vårt kjøds lyster, idet vi gjorde kjødets og tankenes vilje, og vi var av naturen vredens barn likesom de andre.   Men Gud, som er rik på miskunn, har for sin store kjærlighets skyld som han elsket oss med,   gjort oss levende med Kristus, enda vi var døde ved våre overtredelser - av nåde er dere frelst -" Efeserne 2:1-5.

Jeg husker selv livet som ufrelst, hvor man gjorde det urene, fordi man hadde lyst til å gjøre det. Men etterpå, iallefall jeg, merket at jeg gjorde noe som var feil. Min samvittighet vitnet i meg. Men istedenfor å kunne gjøre noe med det, så henga man seg gjerne til enda verre ting. Man ble syndens slave. Da jeg var 19 år, frelste Jesus meg. Og reddet meg fra den Evige Død. Men kampen var og er fortsatt ikke over. Man må kjempe Troens gode kamp hele livet, til den dagen du dør. Man kan ikke sove, eller hvile på gamle seire. Man må innta nye områder hele veien, fordi den Evangeliske lov er sånn at bærer du ikke frukt, så går du bakover i ditt tros liv, og til slutt, kan verdens ånd oppsluke deg, selv om du sitter from og trofast i en lokal menighet. Man har bare mistet sin første kjærlighet, og man er opptatt av andre ting som er viktigere. Du kan aldri sette Jesus langt bak i ditt liv, Jesus må alltid komme først! Ellers taper du kampen om din egen sjel!

Død laks følger strømmen
Død laks følger strømmen, levende laks, kjemper mot strømmen, for å kunne gyte (bære frukt). Og en levende kristen må være som laksen. Og som kristen, er du ikke kalt til å være fullkommen, men å strekke deg mot det fullkomne hele tiden, men ikke i stress og kav, men i tro!  Bibelen sier 

"men uten tro er det umulig å tekkes Gud; for den som trer frem for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham." Hebr. 11:6.

Ha frimodighet til å nærme deg Gud enda mer
I det sammenhenget jeg ble fostret i, og var i mange år, så lærte vi hele tiden at frimodighet har en stor lønn. Men som oftest tenkte vi ikke over hva det bibelverset er koblet opp mot. Det var en advarsel til de hebraiske kristne, om å ikke vende tilbake til sin kultur, for å slippe forfølgelsen. Hebreernes forfatter sier dette:

"For synder vi med vilje efter å ha lært sannheten å kjenne, da er det ikke mer tilbake noen offer for synder, men bare en forferdelig gru for dom og en nidkjærhetens brann som skal fortære de gjenstridige.  Har noen brutt Mose lov, da dør han uten barmhjertighet på to eller tre vitners ord;  hvor meget verre straff tror dere da den skal aktes verd som har trådt Guds Sønn under føtter og ringeaktet paktens blod, som han ble helliget ved, og har hånet nådens Ånd?.............Men kom i hu de gamle dager, da dere, etter å være blitt opplyst, utholdt en stor strid i lidelser,  idet dere dels ble til et skuespill ved hån og trengsler, dels led med dem som hadde det således.  For også fangene hadde dere medynk med, og fant dere med glede i at deres gods ble røvet, da dere visste at dere selv hadde en bedre og blivende eiendom.  Kast derfor ikke bort deres frimodighet, som har stor lønn!..........men den rettferdige, ved tro skal han leve, og dersom han undrar seg, har min sjel ikke lyst til ham.  Men vi er ikke av dem som unndrar seg til fortapelse, vi er av dem som tror til sjelens frelse." Hebr. 10:26-29, 32-35, 38-39. (les gjerne hele kapittlet)

Den fullmodne kristne kan ikke vende seg fra korset, og så tilbake!
Hebreerne var hva jeg kanskje vil kalle en fullmoden menighet, av det at de var opplyst, smakt den himmelske gave, fått del i Den Hellige Ånd, Smakt Guds gode Ord og den kommende verdens krefter (se Hebrerbrevet 6:1-10), derfor så om de vendte seg bort fra Sannhetens vei ved kompromiss for å slippe forfølgelse (som å fornekte Navnet Jesus), så ville det ikke finnes noen måter å kunne vende tilbake til Kristus igjen (noe Gud vil tillate med de umodne kristne som ikke vet bedre). Derfor, tross motstand og smerte, så måtte de være frimodig, og dra seg nærmere Korset, nærmere Gud, nærmere Faderen og Hans Sønn Jesus Kristus! Det var enten eller for dem, og det fantes ingen middelvei.

Derfor sier også Hebreerbrevets forfatter "Derfor skal også vi, siden vi er omgitt av en så stor sky av vitner, legge av enhver byrde og synden som så lett fanger oss, og løpe med utholdenhet i den kampen som er lagt foran oss, mens vi ser på Jesus, troens opphavsmann  og fullender.....Dere har ennå ikke stått imot så det har ført til blodsutgytelse mens dere kjemper mot synden" Hebr. 12:1-2,4.

Min egen kamp mot meg selv
Da kommer jeg tilbake til der jeg startet. Med byrdene, hvor man er plaget av onde ånder. Etter mer  enn 5 år med befrielse, formaninger ol. Så åpnet jeg igjen opp for plageånder. Jeg og min forbeder ba sammen, og han sa det ligger i min egen familie og mest av alt inne i meg selv. Du vet, jeg hadde sådd anklager, sinne, frustrasjoner, kveruleringer etc. inn i min familie, og når jeg ville vende om fra det, så ble jeg plutselig dratt tilbake fra frihetens pris, og i min stolthet og selvbedrag, så henga jeg meg til noe lignende det jeg før satt i, pga det jeg kunne si i pressede situasjoner. Og smerten tok overhånd i mitt indre. Så skjønte jeg at Sannheten satt meg i frihet. Jeg måtte gå noen runder med meg selv, kvele mine egne ord, be Herren om tilgivelse for Ord jeg hadde sagt ("(Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt" Ords. 18:21), hvor jeg ba Herren tilgi meg selv for dumhetene mine, og å tilgi meg selv for å ha sluppet de til, og gjorde det ca en halv times tid. Og da jeg våknet dagen etter, så var smerten fullstendig borte.

Derfor er det kamp om livet dit, og du er kalt til å vinne striden. Og det beste du kan gjøre, er å bygge en trygg grunnvoll i troen din. Bibelen sier "Den som har et grunnfestet sinn, ham lar du alltid ha fred, for til deg setter han sin lit" Jes. 26:3.

Og sterke grunnvoller fåes ved å grunne på Guds Ord. Bibelen sier også:

"Denne lovens bok skal ikke vike fra din munn, men du skal grunne på den dag og natt, så du akter vel på å gjøre etter alt det som står skrevet i den; da skal du ha lykke på dine veier, og da skal du gå viselig frem" Josva 1:8.

Når dine tanker er som Guds tanker, og det får man ved å lese og studere og memorere Guds Ord, og dette er en livsstil, så vil Gud forandre deg sakte og sikkert til å bli mer lik Ham, fordi Bibelen sier:

"Dere menn! elsk deres hustruer, likesom Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den, for å hellige den, idet han renset den ved vannbadet i ordet,  for at han selv kunde fremstille menigheten for seg i herlighet, uten plett eller rynke eller noe sånt, men at den kunde være hellig og ulastelig." Ef. 5:25-27.

Og "Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn at dere fremstiller deres legemer som et levende, hellig, Gud velbehagelig offer - dette er deres åndelige gudstjeneste -  og skikk dere ikke lik med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av deres sinn, så dere kan prøve hva som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne!" Rom. 12:1-3.

Dette her er det kamp på. Spesielt for meg, som gjennom livet har sett hundrevis av filmer, sett utallige tv-programmer. Hele hjernen er full at denne måten å tenke som verden. Og gradvis, så avstår jeg mer og mer  det urene, gjennom en prosess ved Herrens Ånd (og jeg skal love deg at det har gått frem og tilbake pga min uvilje med å gi Herren alt til enhver tid) så har jeg kronglet det til å kommet hit jeg er idag. Jeg kan ikke skryte av min overgivelse, eller ydmykhet, men kun av Hans evindelige Nåde!

Nåde over Nåde
Derfor beskrives nåden på denne måten:

"For av nåde er dere frelst, ved tro, og det ikke av dere selv, det er Guds gave,   ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.  For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige, at vi skulle vandre i dem." Ef. 2:8-10.

Så da skal vi bare slappe av, pga nåden? Nei, fordi bibelen sier:

"Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært bortkastet. For jeg har arbeidet mer enn noen av dem, det vil si ikke jeg, men Guds nåde som er med meg." 1. Kor. 15:10.

Guds nåde gjør at du gjør Guds nådes gjerninger, dvs. det skaper aktiviter som du vil gjøre, fordi Ånden har lagt det i hjertet ditt.

Å ikke bære frukt for Evigheten kan gjøre deg åndelig død
Derfor advarer skriften gjennom denne lignelsen:

"En mann hadde et fikentre som var plantet i hans vingård, og han kom og lette etter frukt på det, og fant ingen.  Da sa han til vingårdsmannen: Se, i tre år er jeg nå kommet og har lett etter frukt på dette fikentre og har ikke funnet noe; hugg det ned! Hvorfor skal det også oppta jorden til ingen nytte?  Men han svarte ham: Herre! la det ennå stå dette år, til jeg får gravd omkring det og lagt gjødning på, om det kanskje kunde bære til neste år! hvis ikke, da kan du hugge det ned." Lukas 13:6-9.

Jesus forbederen
Dette er ett bilde på Faderen som er misfornøyd med en som er kristen, men som ikke bærer noen frukt. Og ønsker å hugge det av (hvor Ånden flytter ut av menneskets hjerte), og ett bilde på Jesus Kristus som vingårdsmannen, som ber om mer nåde, og mer tid!

Vi skal være glad, for at noen ber for oss, så Hans vrede ikke treffer oss! På den måten fostret også Gud opp Moses, så når Hans Hellighet krevde å ødelegge hele Israel pga deres utallige opprør og hat mot Gud, så gikk Moses i forbønn, og stoppet Hans vrede! Gud ønsker at noen skal stå i gapet for Hans Hellige og rettferdige vrede, som det står:

"Jeg søkte blant dem efter en mann som ville mure opp en mur og stille seg i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det; men jeg fant ingen.  Så utøser jeg da min vrede over dem; ved min harmes ild gjør jeg ende på dem; deres gjerninger lar jeg komme over deres eget hode, sier Herren, Israels Gud." Hesekiel 22.

Det har vært tider i livet mitt, hvor jeg var bundet av bitterhet. Og jeg bar virkelig ingen god frukt, bare dårlig ferd innenfor min Gud. Og jeg er så glad, for at Jesus var den forbederen, som ba for meg, så ikke Guds Hellighet skulle gjøre ende på meg, etter min egen dårskap! Gud gir oss alltid nåde, og tid av nåde, så lenge Han ser vi lengter etter Ham på en ekte måte! I oppriktighet og ved å frykte Hans Ord! 

Så må vi frykte Gud for dette, og alltid søke Hans åsyn, selv om vi sliter og har det ondt! Og Gud gir mye, mye nåde, når Han ser oppriktige hjerter som elsker Jesus! Og som virkelig vil, bare ikke alltid har forstand til å gjøre det rette. Men Han er trofast, selv om vi kan være troløse, og vil føre oss frem til Fred i sjelen og i harmoni med Hans Ånd! Takk Jesus, for din mektige nåde! Jeg takker deg Evige Far! For det var din gode vilje, å få frem selv de som vandret i mørket, til så å vandre i din fullkomne vilje! Takk for at du valgte deg ikke ut det som var stort i verden, men det som var lite og foraktet! Takk Jesus!